Intervju

Å leve med postpolio-syndrom

Som fem-åring fikk Kerstin Støylen polio og ble helt lam. Etter år med trening kunne hun være like aktiv som alle andre. 50 år senere tok sykdommen igjen fra henne funksjon og frihet til å jobbe, danse, gå og spille fotball med barnebarna.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Kerstin Støylen (75) var fem år gammel da hun fikk polio. Før hun kom til sykehuset lå hun hjemme i sengen sin med en fryktelig hodepine.

- Jeg husker at de tok ryggmargsprøve av meg på sykehuset og at jeg etterpå måtte ligge helt stille, sier Kerstin. Hun bodde i Gøteborg og var først innlagt på et vanlig sykehus, før hun ble overført til et epidemisykehus.

- Jeg snakket med min mor gjennom et vindu. Jeg husker at jeg ofte spurte etter far. Senere fikk jeg vite at min far sto bak hjørnet og gråt. Jeg var helt lam, det var vondt og jeg syntes at personalet var dumme. De ba meg om å sette meg opp, og det kunne jeg jo ikke. Men plutselig en dag så kunne jeg det, sier Kerstin.

Les også: Har selv hatt polio - intervju med Claus Ola Solberg

-Trening, trening og trening

Hun vet ikke sikkert hvordan hun ble smittet av polio, men legene mistenkte at smitten kom via is som ble solgt fra kasser som iskremselgere bar rundt i gatene.

Med bedringen kom også hyppige treningsøkter - kroppen skulle trenes til å fungere igjen. - Det var trening, trening og trening. Jeg husker at jeg gikk som en sprellemann, og jeg orket bare å leke med papirdukker. Alt annet ble for tungt, sier Kerstin.

Etter en tid fikk hun komme tilbake til det sykehuset hun først var på. Der ble hun først lagt på rom med nyfødte spedbarn, på en seng med stramt laken over seg. Hun fikk beskjed om at hun måtte ligge rolig og være helt stille. Foreldrene så fort at manglende aktivitet gjorde henne stivere, og hun fikk komme på en annen avdeling. Treningen fortsatte, og hun fikk komme hjem til jul. Da måtte foreldrene bære henne hjem. Først to år senere - i 1947 - klarte hun å gå ordentlig igjen.

- Man trodde at jeg var helt bra da. Jeg hadde litt problemer med ryggen og gikk med korsett og på ryggskole, men da jeg giftet meg i 1965 kunne man ikke se det lenger. Jeg har både jobbet, danset, gått på ski, og født to barn - med andre ord levd et ganske normalt liv, sier Kerstin.

Les også: Mer enn fem millioner går i dag takket være vaksine

Neste side