Intervju

Å leve med postpolio-syndrom

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Har akseptert sykdommen

Stort sett går det greit å komme seg dit hun skal, men noen steder er mer utfordrende enn andre - og impulsiv kan hun ikke være.

- Du lærer hva du kan gjøre og ikke, og noen ganger kan du prøve. På store kjøpesenter kan det være vanskelig å komme frem med rullestol. Særlig når folk går og ser på telefonene sine. Du kan ikke bare dra i teateret, du må vite om det er plass til rullestolen. Hvis jeg har med meg mannen min, får jeg mye hjelp, ellers er det ikke alltid de ser meg. Hvis jeg ikke rekker opp til ting i butikken, får jeg ofte hjelp, men noen går bare rett forbi, sier hun.

For å leve best mulig med sykdommen, må man gjennom en erkjennelsesprosess.

- Jeg har akseptert at jeg har blitt dårligere. Mange tror at de har fått fibromyalgi, og det kan ta lang tid før legene forstår at det er senpolio. Noen aksepterer ikke det, sier Kerstin.

Hun har sittet i styret til Akershus poliolag i mange år, et verv hun nylig gikk ut av.

- Det har hatt stor betydning for meg, og jeg har lært mye av det. Der ser du at du ikke er alene. Mange som har postpolio-syndrom, kan dessverre bli isolerte, avslutter Kerstin.

Forrige side