Sosial angst: - Jeg var det sjenerte barnet

42-åringen er seniorkonsulent i kommunikasjon og formidling ved NTNU, og har kveldsjobb på scenen ved Trøndelag Teater.

I fjor høst oppstod en slags erkjennelse: Dette ubehaget ved sosiale tilstelninger, redselen da han var barn for ukjente situasjoner, sjenansen som guttunge. Kan det være sosial angst? Trolig er det nok det. Og det går helt fint.

Her er Frode Jørums historie:

Redd for alt fremmed

- Jeg var et sjenert barn, og veldig følsom. Jeg ville typisk ikke være med på juletrefester og satt heller flere timer i bilen i stedet for å bli med inn på besøk. Jeg ble overstimulert av folk og alt som var fremmed, og var generelt redd for fremmede mennesker. Jeg var den som lå under stolen og tittet fram, sier Jørum.

Les også: Dette er sosial angst

Redselen for ubehaget og frykten for ikke å ha kontroll, har fulgt han også i voksenlivet - selv om han i dag fungerer godt, har drømmejobben og et sosialt liv. Han har lært seg å leve godt med angsten som gnager. Men opplevelsene fra barndommen er spikret.

Men når startet det? Det er ikke godt å si. Det var opplest og vedtatt at han var det sjenerte barnet, og kanskje forsøkte de voksne mer eller mindre å forklare den litt annerledes adferden med nettopp dette: ”han er bare så sjenert”.

I en oppvekst på 70- og 80-tallet var det lite som handlet om sosial angst. Det eksisterte ganske enkelt ikke i vokabularet. Han var det sjenerte barnet. Punktum.

I dag vet Jørum at det er slett ikke uvanlig å ha det slik som han hadde det. Forsker Ingunn Ranøyen ved RKBU Midt-Norge, som for øvrig er Jørums arbeidsplass, har undersøkt forekomsten av sosial angst blant nordtrøndersk ungdom mellom 13 og 18 år. I hennes studier rapporterte 1 av 4 jenter og 1 av 6 gutter om høye nivåer av sosial angst (uten at det nødvendigvis kvalifiserer for å ha diagnosen sosial angstlidelse).

Sosial angst kalles også “den oversette angstlidelsen” og de færreste oppsøker behandling. Dette er en lidelse som handler om å være engstelig og ikke vite hva man skal gjøre i pinlige eller nye situasjoner. Man er engstelig sammen med andre, når andre ser på en, når man må lese høyt eller snakke høyt for andre. Å være sammen med andre, eller bare tanken på det, kan være en fysisk prøvelse som kan føre til både vondt i hode og mage, hjertebank og svetting. Det kan også føre til ensomhet, siden man selv vet at denne angsten er overdreven.

Les også: Angstlidelse hos barn og unge