Nyhetsartikkel

Sosial angst: - Jeg var det sjenerte barnet

- Jeg var det veldig sjenerte barnet. Som ikke ville dra på besøk og gjemte meg for fremmede. I dag skjønner jeg at det er sosial angst, sier Frode Jørum (bildet).

Mestret humoren

Angsten for det ukjente og redselen for å være sammen med andre og for hva som kunne komme til å skje, fortsatte hele barndommen. I ungdomsårene endret det seg noe, da skjønte han selv at han var rappkjeftet og kunne få folk til å le. Han kunne ta igjen verbalt hvis noen var slem. Så begynte å han å stå på scenen, og der kunne han selv bestemme hva som skulle skje og hvordan han kunne framstå.

- Dette mestret jeg, og jeg var tiltrukket av scenen. På scenen har man kontroll på hvem man er.

- Det er lurt å finne noe man er god i. For meg var det blant annet teater og sang. Det er ikke noe sted jeg føler meg så trygg som på en scene, enten bak mikrofonen i band eller som skuespiller. Der er jeg 100 prosent tilstede og har ingen frykt. Andre vil finne det i andre aktiviteter, sier han.

Den umiddelbare tanken er at sceneglede ikke er forenlig med sosial angst. Men jo, dette er trolig ikke en sjelden tilstand for en showman på scenen.

Jørum forteller at det meste av dette handler om å ha kontroll. Har man sosial angst, føler man mangel på kontroll.

- Det handler jo som sagt om å unngå ubehaget. Ved å bruke humor kan man ta bort noe av dette ubehaget. Jeg vil gjerne løse opp stemninga ved å være en klovn, det er også et middel mot å bekjempe ubehag, sier han. Og forteller at han gjerne tar på seg oppgaven med å skape god stemning i sosiale lag.

- Jeg føler et enormt stort ansvar for at andre skal ha det bra. Jeg har og har hatt voldsomt mye empati, og for meg er dette knyttet til sosial angst. Jeg har ikke sett forskning på dette, men det vil ikke forundre meg om de som har sosial angst, også kjenner på en sterkt empati for andre.

Les også: Kognitiv terapi best ved sosial angst

Forrige side Neste side