Noen mennesker har redusert eller manglende luktesans, anosmi, og årsaken til dette varierer. Evnen til å lukte kan forsvinne midlertidig ved forkjølelse, varig reduseres etter en hodeskade eller endre kvalitet. Luktesansen svekkes også med alderen, mens noen er født uten.
Som Morten Værness. Rektoren er bosatt i Trondheim og har manglet luktesansen hele livet.
Men det var først da han var 16 år og gikk på videregående skole han ble bevisst på at noe manglet.
- Vi hadde et kjemiforsøk på skolen, og jeg ble bedt om å komme fram til læreren for å beskrive en lukt. Den skulle være ille, men når jeg bøyde meg over for å snuse inn – kjente jeg jo ingen ting. Læreren ble sint - han trodde jeg tullet, forteller Værness.
Luktfri barndom
Dette var første gang Værness skjønte at noe var feil: Han kjenner ikke lukt.
Selv mener han det er merkelig at han ikke oppdaget det tidligere, men likevel var det endel som falt på plass etter erkjennelsen om fraværet av luktesans.
- Tidligere, på ungdomsskolen, snakket klassekameratene mine om at de luktet svette da vi spilte fotball og ble varm i friminuttene. Jeg husker at jeg også kjente etter – men luktet ingen ting.
Det er flere hendelser fra en luktløs barndom som gir mening i ettertid: Som da familien kjørte forbi Ranheim fabrikker på 80-tallet og klagde over vondt lukt. Nå skjønner Værness hvorfor han den gang ikke forstod hva de snakket om. Eller hvorfor han likte mat som ingen andre barn likte – som roquefort og annen salt mat med mye smak.
- Men jeg kan ikke huske at foreldrene mine snakket med meg om lukt. Jeg visste ikke hva lukt var, og det ble ikke reflektert over det.
Årsaken til at Værness aldri har kjent lukten av duftene blomster eller nybakt brød er uklart.
Hans egen mulige forklaring på mangelen på luktesansen er at noe skjedde i forbindelse med fødselen.
- Jeg var en fem kilo stor baby og fødselen foregikk med sugekopp og tang. Men dette er bare en teori, smiler han.