Nyhetsartikkel

Å leve med tinnitus

-Det er ikke lyden som er det verste. Det er tanken på lyden. Øyvind Neeraas (65) fikk tinnitus i 1994. Etter mange år med frustrasjon og stadig dårligere helse tok han selv kontroll over sykdommen, og han lever i dag et godt liv.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Livet er bedre

I dag synes han at livet er adskillig bedre.

- Tinnitusen er der hele tiden, men jeg har ikke hodepine og vondt i nakke og skuldre. Jeg er heller ikke deprimert. Kjenner jeg meg deprimert, tar jeg skoene på og går en mil – uansett vær. Når jeg er tilbake, er alt på plass. Du må lære teknikker for å mestre tilstanden. Det gjør jeg nå. Jeg lever et godt liv. Jeg har det bra, sier han. Tinnitus kan komme i ulike grader, fra små grader til invalidiserende. Ofte møter han derfor folk som ikke har forståelse for sykdommen – fordi de selv har, eller kjenner noen, med mindre grad av tinnitus.

Da han havnet på sykehuset i år 2000, møtte han en ny Øre-nese-hals spesialist. Denne legen hadde en annen tilnærming til tinnitus.

- Han sa at det går an å gjøre noe med det. Det ga meg håp til å gjøre noe, sier han. Tinnitusplagene holder stort sett et ganske konstant nivå, men i situasjoner med for eksempel mye stress, kan lyden bli skrudd over til en voldsom variasjon.

- Det som er veldig rart, er at den noen ganger kan bli borte. Hvis jeg leser en bok og er veldig konsentrert, for eksempel. Dette sier meg at lyden ikke er virkelig, den er innbilt, sier han.

Forrige side Neste side