Intervju

Å leve med tinnitus

-Det er ikke lyden som er det verste. Det er tanken på lyden. Øyvind Neeraas (65) fikk tinnitus i 1994. Etter mange år med frustrasjon og stadig dårligere helse tok han selv kontroll over sykdommen, og han lever i dag et godt liv.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Steintøft å bli ufør

Å gå fra å være regionsdirektør, til å bli først delvis, så helt ufør, var tungt.

- Jeg var oppdratt til å gjøre min plikt. Jeg var på A-laget. Så falt jeg ned til B-laget, blant de unyttige. Det var steintøft. Bare hør på diskusjonene rundt dagens statsbudsjett, og hvordan de ser på de uføre. Du blir utsatt for hets, og er i en helt annen rolle enn før. Du vil ikke, men du er der. Men for en god erfaring å ha med seg, sier han.

Det tok to år før han fortalte noen at han var 100 prosent ufør.

- Utfordringen med en slik tilstand, er at du ikke ser syk ut. Da synes folk det er rart at du ikke jobber. Sånn som nå, i en intervjusituasjon, bruker jeg mye krefter på å konsentrere meg. Etterpå blir lyden høyere, men når jeg kommer på bussen, setter jeg på meg hodetelefoner og hører på musikk. Når jeg kommer hjem, er det bedre igjen. Sånn skiller vi oss ikke mye fra andre med kroniske sykdommer. Mange har plager som vi ikke ser, sier han.

Forrige side Neste side