Intervju

Å leve med tinnitus

-Det er ikke lyden som er det verste. Det er tanken på lyden. Øyvind Neeraas (65) fikk tinnitus i 1994. Etter mange år med frustrasjon og stadig dårligere helse tok han selv kontroll over sykdommen, og han lever i dag et godt liv.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ønsker lavterskeltilbud

I dag er han glad for erfaringene sykdommen har gitt han.

- Fordi jeg fikk erfare å falle ned. Det tærte voldsomt på selvtilliten. Det løste jeg med å tapetsere hjemmekontoret mitt med eksamensbevis, studier og avisoverskrifter fra ting jeg har oppnådd i karrierelivet mitt. Jeg har også et bilde av en kenguru over PC-en min. Den kan ikke rygge, bare gå fremover. Det som har skjedd, har skjedd. Nå skal vi fremover. Jeg har fått prøvd meg på det. Å skrive bøker, og møte andre sider av deg selv, sier Neeraas.

Han tror selv at mange problemer kunne vært unngått, dersom det fantes et lavterskeltilbud for folk med tinnitus.

- Først og fremst er det viktig å forebygge det. Unge må få vite om den skadelige effekten det kan gi, dersom de hører på musikk med høy lyd hele tiden. Jeg har hørt om 16-åringer med tinnitus som får antidepressiva. Det er ingen god løsning på lang sikt. I Norge er vi i verdenstoppen når det gjelder blålysbehandling. Mange opplever alvorlig sykdom og overlever, men de får kroniske følgetilstander. Vi er så flinke, at det har blitt en utfordring. Vi trenger ikke psykologer til alle, men et lavterskeltilbud. I England har de et system med ulike behandlingstrinn, det skulle jeg gjerne sett her også, sier Neeraas.

Forrige side