Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Jan Arve Dyrnes (47) fra Kristiansund var 4-5 år da han plutselig en dag opplevde at hodet begynte å svinge i alle retninger. Han husker ikke så mye av det i dag, men:- Jeg husker at jeg ble veldig redd, sier Dyrnes.
Moren reagerte mest på det som skjedde med han. Faren hadde selv slike rykninger i halsen og skuldrene.
- Mor ble fortvilet og redd, men og irritert til tider. Det var ikke enkelt, verken for meg eller henne. Hun har tatt det veldig tungt. Hun har nesten vært like mye plaget av det som jeg er. Dette har ødelagt meg fullstendig. Jeg ble 38 år før jeg ble glad for å leve, sier Dyrnes, som i dag er 47 år.
- Gjorde meg til en tikkende bombe
Over tid utviklet tilstanden seg slik at han fikk stadig flere rykninger og utbrudd. Da han kom i skolealder besto dette av blant annet risting på hodet, risting på hendene, tapping på bordet og verbale uttrykk.
- At jeg ble sittende og tappe med blyanten på arkene der jeg skulle skrive eller tegne noe, ødela jo alt fullstendig. Det førte jo også til at jeg ble latterliggjort. Alt dette gjorde meg til en tikkende bombe. Det har rasert vennskap, skolegang, sosialt liv og jobbsituasjon. Du møter veggen fullstendig. Dørene har ikke akkurat vært åpne for meg, sier Dyrnes.
Da han gikk i 8.klasse ble han utvist fra klassen på livsstid, på grunn av uroligheter. Han fikk en grønn lapp med en advarsel, men klarte ikke å kontrollere "urolighetene."
- Lærerne sa at jeg aldri mer fikk gå i den klassen. Det forfølger meg fortsatt. Da jeg ikke fikk gå der lenger, fikk jeg andre venner. Venner som var ti år eldre enn meg og som drakk mye alkohol, sier Dyrnes.
Han klarte likevel å fullføre grunnskolen, med undervisning spredt hos ulike lærere - men uten å være i en klassesituasjon.
- Jeg fullførte med S i orden og oppførsel, sier han.
