Intervju

Å leve med trigeminusnevralgi

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

80-90 smerteanfall per dag

Ved type 1 kunne hun ha 80-90 smerteanfall om dagen på høyre side av ansiktet. Anfallene varte i 3-4 uker, så kunne hun ha noen smertefrie måneder før det startet på nytt. Det starter med et lite forvarsel, som hun beskriver som små smertenapp i det rammede området. Så øker smerten i intensitet, og blir til en hoggende, altomfattende smerte.

- Den siste anfallsbølgen min startet i april. Da våknet jeg av det om natta. Det gjorde jeg aldri før. Smertene er slik at jeg nesten ikke klarer å bevege munnen. Det første jeg gjør, er å låse kjeven i en bestemt stilling, der jeg blir gående med halvåpen munn. Det døyver litt, men du kan jo ikke gå sånn. Deretter tar jeg smertestillende morfinpreparater, men det tar ofte en time før de begynner å ha effekt. Akkurat nå har jeg ikke spist sammen med mannen min på flere uker. Jeg orker ikke at han skal se hvor mye jeg sliter. Det er veldig vanskelig å spise, hver lille, finskårne bit med brødskive uten skorpe, gir sterke smerter, sier hun.

I tillegg til smertene, har det vært belastende å oppleve at kollegaer har hatt liten forståelse for tilstanden.

- De nærmeste kollegaene mine så jo at jeg ble helt dratt i ansiktet da smertene kom, men de mer perifere spurte mye. Det er en sykdom som ikke er synlig for andre. Jeg prøver å dusje, stelle meg og sminke meg som vanlig til tross for smertene. Du følger de samme rutinene som før. Jeg følte litt på dette med jobben, og syntes det var leit. Til slutt ble jeg lei. Jeg skrev ut pasientinformasjon fra nettet og la det på pultene til hver og en av dem. Les dette, sa jeg. Siden har jeg ikke fått flere spørsmål om det, sier Andresen.

Forrige side Neste side