Intervju

Å leve med trigeminusnevralgi

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

God oppfølging fra helsetjenesten

To ganger i året går hun til kontroll på Rikshospitalet.

- Der blir jeg passet veldig godt på. Jeg kan sende en e-post til legen min der, og få svar samme dag. Jeg får også god hjelp av fastlegen min, og de to snakker sammen. Fra NAV sin side var det heller aldri tvil om at jeg skulle få uføretrygd, sier Andresen.

For selv om hun fortsatte å arbeide lenge etter at hun fikk sykdommen, ble det til slutt for mye.

- Jeg jobbet frem til 2012. Da mente legene ved Rikshospitalet at det var på tide jeg ga meg. Det var liten vits i å gå på jobb når jeg måtte gi beskjed til resepsjonen om at jeg ikke klarte å snakke i telefonen på grunn av smertene, sier Andresen.

I dag får hun både korttidsvirkende og langtidsvirkende morfin, samt epilepsimedisinen Tegretol.

- Jeg blir litt surrete av medisinen, men har fått beskjed om at jeg må bruke Tegretol resten av livet for å roe ned nerven, sier hun.

Dersom hun ikke hadde hatt både type 1 og type 2, kunne hun forsøkt et annet inngrep, ballongkompresjon.

- Men det har jeg blitt frarådet på grunn av komplikasjoner. Med de andre operasjonene har jeg vært heldig. Jeg var aldri redd for at det skulle gå galt, og stolte helt på kirurgen som opererte meg. Endel får komplikasjoner som nedsatt hørsel på en side, eller at kjeven henger litt på den ene siden, men jeg har ikke hatt noen bivirkninger, sier Andresen.

Forrige side Neste side