Intervju

Ufrivillig barnløshet, å leve med

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Tungt å starte på nytt

Å bestemme seg for en ny runde med IVF, var vanskelig.

- Jeg hadde mye blødninger og plager. Men på Medicus, klinikken vi bruker, var de gode psykologer for oss, og vi fikk tett oppfølging. De sa at vi skulle legge en plan videre, og det gjorde vi. Det ga nokså ambivalente følelser. Det var tungt å begynne helt på nytt med sprøytene. Kroppen trengte litt tid til å normalisere seg, samtidig ville jeg også komme i gang så fort som mulig, sier hun.

At kjæresten hele tiden har vært oppmuntrende og positiv, har betydd mye. I tillegg har hun valgt ut ei venninne som hun snakker mye med.

- Jeg har ikke sagt det til flere. Mine venninner fortalte heller ikke meg om at de sluttet på p-pillen. Det er på en måte det samme. Noen ganger kan det være utfordrende, og jeg kommer i situasjoner der jeg må lyve. Mange vil ha meg med på trening eller lignende, men i den fasen vi er i nå, kan jeg ikke det, sier hun.

Hun opplever også å få sårende kommentarer - særlig fra de mer voksne og eldre kvinnene på hjemstedet.

- Jeg har fått mange kommentarer om at den biologiske klokka tikker. Det er vanskelig når jeg allerede legger sånn press på meg selv. Jeg trenger ikke press utenifra i tillegg. Det er rart også, i en tid hvor ufrivillig barnløshet er mer omtalt, at folk ikke tenker gjennom slike kommentarer, sier Anne.

Forrige side Neste side