Intervju

Ufrivillig barnløshet, å leve med

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Jeg ser hva de har

Det Anne opplever som mest krevende med å være ufrivillig barnløs, er at tiden går.

- Man har ikke overflod av egg, og jeg vet hvor viktig alder er i forhold til IVF. Det er også trist å tenke på at jeg kanskje ikke skal få oppleve å bli mor. Jeg er så heldig å være tante til to. Det er en glede, men også en sorg. Jeg ser hva de har. Mange venninner har fokusert på alt det jeg som barnløs kan gjøre. Da blir jeg litt irritert. Mens de ser på begrensningene med å ha barn, kjenner jeg på frykten for å kanskje aldri få oppleve det. Jeg ønsker meg en familie. Samfunnet er litt sånn, du må se på hva du har og være glad for det. Å få barn er noe som er så fastgrodd i mange av oss. Det er i allefall et sterkt ønske hos meg. Da er det veldig tungt å vite at vi kanskje ikke får det. Det fleste ting kan du bestemme selv. Etter aborten var jeg veldig nøye med at jeg skulle gjøre alt i livet mitt "riktig". Ta en utdannelse, få jobb, finne en kjæreste og skape et trygt hjem for så å stifte familie. Alt kunne jeg kontrollere og bestemme selv, utenom det å få barn. I dag ser jeg at ikke alt kan kontrolleres. Det er tungt å fordøye, men kanskje er det en bra lærdom i det og, sier "Anne".

Forrige side