Hjertet er en muskel som trekker seg rytmisk sammen gjennom hele livet. Hvert hjerteslag stimuleres av et elektrisk signal som oppstår i hjertets elektriske ledningssystem. Et normalt hjerte slår 60 til 100 ganger i minuttet. Noen ganger kan feil i ledningssystemet føre til at hjertet slår for fort, for langsomt eller har unormale eller uregelmessige hjerteslag. En undersøkelse som kalles elektrokardiogram, eller EKG, kan måle og registrere hjertets elektriske aktivitet.
Ved et normalt hjerteslag følger hjertets signal en bestemt rute gjennom hjertet. Signalet starter i sinusknuten, eller SA-knuten, som befinner seg i høyre forkammer (kalles også atrium). SA-knuten stimulerer atriene til å trekke seg sammen, og blodet presses da inn i hjertekamrene (kalles også ventriklene). Det elektriske signalet forflytter seg så gjennom atrioventrikulær-knuten, eller AV-knuten, og inn i ventriklene. Signalet får nå ventriklene til å trekke seg sammen, og blodet pumpes ut i lungene og kroppen.
Atrieflimmer er en type arytmi, eller unormale hjerteslag, som skyldes feil i de elektriske signalene som oppstår i atriene. I forbindelse med denne rytmeforstyrrelsen kommer de normale, koordinerte sammentrekningene mellom atriene og ventriklene i utakt, noe som påvirker hjertets evne til å levere blod på en effektiv måte til kroppen.
Hos personer med atrieflimmer vil SA-knuten fyre svært hurtig, noe som får atriene til å trekke seg sammen på en helt ukoordinert måte. Disse uregelmessige sammentrekningene fører til en utilfredsstillende blodfyllning av ventriklene, noe som gjør at også sammentrekningene til ventriklene blir ukoordinerte. Hjertefrekvensen kan øke til 100 til 175 slag per minutt eller mer.
Atrieflimmer kan forårsake besvimelse, svakhet, at det dannes blodpropper og oppstår andre komplikasjoner. Tilstanden kan behandles med medisiner eller med kirurgi. Hos noen pasienter setter man inn en pacemaker for å regulere hjerterytmen.