Hjertet er det sentrale organet i sirkulasjonssystemet. Det er en muskel som kontinuerlig pumper blod ut til resten av kroppen. Koronararteriene er hjertets pulsårer som forsyner hjertet selv med nødvendig oksygen og næring som det behøver for å fungere effektivt.
Røde blodceller, hvite blodceller og andre ingredienser flyter fritt til hjertet og andre deler av kroppen. Hos en frisk person er veggene til arteriene glatte og med jevn tykkelse. Over tid vil imidlertid høye mengder sirkulerende kolesterol forårsake fettavleiringer, kalt plakk, som tiltar i omfang.
Når et plakk er avsatt på innsiden av en arterie, blir det med tiden hardt og kan medføre at arterien blir trangere og mindre fleksibel, en tilstand som betegnes aterosklerose eller åreforkalkning. Hvis aterosklerose utvikler seg i koronararteriene, kalles tilstanden koronarsykdom eller angina pectoris. Hvis blodstrømmen gjennom koronararterien blir kraftig redusert, kan det oppstå et hjerteinfarkt – av noen kalt hjerteattakk.
Dersom blokkeringen av koronararterien overstiger 90%, er risikoen for et hjerteinfarkt overhengende. Og dersom plakket fullstendig stenger av koronararterien, er risikoen omtrent 100% for å få hjerteinfarkt.
En annen måte koronarsykdom kan øke risikoen for hjerteinfarkt på, er når det dannes en blodpropp. Ofte oppstår en sprekk i et eksisterende plakk. Når det skjer, vil blodet kunne levre seg, klumpe seg sammen, der hvor sprekken er. En slik blodlevring kalles en trombe. Den kan vokse i størrelse inntil den blokkerer blodstrømmen fullstendig.
Omfanget av skaden som oppstår i hjertet ved et hjerteinfarkt, avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon av blokkeringen, og hvor raskt medisinsk behandling blir gitt. Heldigvis er det mange måter å forhindre aterosklerose på og som senker risikoen for å utvikle hjerteinfarkt.