Video

Ventrikkeltakykardi - animasjon

Hjertet er en muskel som trekker seg sammen i rytmiske sekvenser gjennom hele livet. Hvert hjerteslag er utløst av et elektrisk signal som oppstår i hjertets elektriske ledningssystem. Et normalt hjerte slår 60 til 100 slag per minutt. Noen ganger oppstår det problem i ledningssystemet som får hjertet til å slå for raskt, for langsomt, uregelmesssig eller med feil rekkefølge av de ulike sammentrekningene i hjertet. En test som kalles et elektrokardiogram, EKG, kanaky måle og registrere hjertets elektriske aktivitet.

I forbindelse med et normalt hjerteslag følger hjertets elektriske signal en bestemt ledningsvei gjennom hjertet. Signalet begynner i sino-atrial-knuten, SA-knuten, i høyre forkammer eller atrium. SA-knutens signal får atriene til å trekke seg sammen slik at blod pumpes inn i hjertekamrene, ventriklene. Det elektriske signalet brer seg så gjennom den atrio-ventrikulære knuten, AV-knuten, og inn i ventriklene. Signalet får nå ventriklene til å trekke seg sammen slik at blodet pumpes ut i lungene og kroppen.

Takykardi er en type rytmeforstyrrelse, arytmi, der hjertet slår mer enn 100 slag per minutt. Det finnes mange typer takykardi, men den viktigste og alvorligste er ventrikkeltakykardi.

Ventrikkeltakykardi forekommer når hjertets elektriske aktivitet starter i ventriklene og ikke i SA-knuten. Når det skjer, vil ventriklene slå raskere enn atriene. De normale, koordinerte, rytmiske sammentrekningene mellom atriene og ventriklene blir brutt, noe som reduserer blodstrømmen til hjertet og kroppen.

Symptomer på takykardi er svimmelhet og besvimelse som følge av sterkt nedsatt blodtilførsel til hjernen. Takykardi kan forårsakes av mange forhold, inkludert fysisk aktivitet og overanstrengelse. Skade kan oppstå dersom takykardien blir langvarig og vedvarende, og dersom den underliggende årsaken ikke behandles. Ventrikkeltakykardi kan føre til død.

Behandling for takykardi består i medisiner og/eller kirurgiske prosedyrer. Hos noen pasienter opereres inn en defibrillator i brystveggen som kan bidra til å regulere hjerterytmen.

 Vil du vite mer?