KvalitetssjekkHormonproduserende kjertler
De mest betydningsfulle hormonproduserende kjertlene i kroppen er hypofysen, skjoldbruskkjertelen (tyreoidea), biskjoldbruskkjertlene (paratyreoidea), bukspyttkjertelen (pankreas), binyrene samt kjønnskjertlene: eggstokkene (ovariene) hos kvinner og testiklene hos menn (= de indre kjønnsorganer, også kalt gonader). Disse kjertlene er under nøye kontroll og regulering i kroppen, slik at de kun utskiller den mengde hormon som er nødvendig til enhver tid.
Hormoner
Hormoner er kjemiske budbringere som lages i hormonproduserende kjertler. Hormonene skilles ut direkte i blodbanen. Sammen med nervesystemet samordner og kontrollerer hormonene funksjonen til kroppens ulike vev og organer, slik at de virker sammen på en hensiktsmessig, effektiv, koordinert og korrekt måte.
Når et hormon frigis til blodstrømmen, sirkulerer det til hele kroppen, men det virker bare på bestemte vev eller organer (målorganer). Dette skyldes at disse målorganene har bindings-steder for hormonene, såkalte hormonreseptorer, som hormonene kan binde seg til for å gi effekt. Uten hormonreseptorer kan ikke hormonene binde seg til cellene, og har derved heller ingen effekt. Hormonmengden som utskilles i blodstrømmen, bestemmes ut fra kroppens behov på det bestemte tidspunktet, og hormonnivåene i blodet endres som en følge av endringer i behovet.
I noen tilfeller regulerer nivået av ett hormon i blodet nivået til ett eller flere andre hormoner. Som et eksempel kan nevnes at hypofysen, som produserer 8 viktige hormoner, regulerer mengden av hormoner som produseres av mange andre hormonproduserende kjertler (ovarier, testikler, lever, skjoldbruskkjertelen, binyrene, for å nevne de fleste).
Se også vår animasjon om anabole steroider.
Hypofysen og hypothalamus
Hypofysen er en liten kjertel på størrelse med en ert, og befinner seg på undersiden av hjernen. Den er festet til en del av hjernen like over hypofysen som kalles hypothalamus ved hjelp av hypofysestilken. Hypofysen ligger dessuten godt beskyttet i en bengrop i midtlinjen like bak øynene. Den samordner funksjonen til de ulike hormonkjertlene, men styres selv av hypothalamus. Hypotalamus registrerer mengden av hormoner i blodet, og den fanger opp signaler om for høye eller lave hormonverdier som krever justeringer av hormonproduksjonen. Den sender så meldinger til hypofysen om å endre utskillelsen av hormoner som styrer de andre hormonkjertlene i kroppen. Dette skjer gjennom et såkalt ”feedback”-system (tilbakekoblingssystem). Dette er et termostatsystem som gjør at når hypofysen har økt mengden av et hormon, så vil dette hormonet virke tilbake på hypothalamus og hypofysen og hemme sin egen produksjon. Dette er et viktig reguleringsprinsipp når det gjelder hormonproduksjon.
Testiklene
De to testiklene er kjertler som produserer sædceller og de mannlige kjønnshormonene, androgenene. Det dominerende androgene hormonet er testosteron. De viktigste oppgavene til testosteron er å utvikle primære mannlige kjønnskarakterer (dvs de mannlige kjønns-organene), stimulere maskulin atferd (dvs bl.a. stimulere kjønnsdriften/sexlysten) og utvikle sekundære kjønnskarakterer hos menn (dvs gir økt skjeggvekst, kroppbehåring, dypere stemme og mannlig kroppsform). I tillegg stimulerer testosteron proteinsyntesen og produksjonen av sædceller. På grunn av evnen til å stimulere proteinsyntesen, sier vi at de androgene hormonene har en oppbyggende, anabol, virkning.
Stimulering av proteinsyntesen viser seg ved økt muskelvekst, blodnydannelse (økt mengde røde blodlegemer) og vekst av skjelettet.
Testosteron finnes både hos menn og kvinner, men menn har betydelig høyere nivåer i blodet enn kvinner. Ved overproduksjon av testosteron hos kvinner (hyperandrogenisme), vil det oppstå en maskulinisering/virilisering som gir et mer mandig utseende hos slike kvinner. Det samme vil skje ved tilførsel av slike hormoner utenfra, som f. eks. ved doping.
Testosterons betydning for muskulaturen og andre organer
Testosteron påvirker en rekke organsystemer, men mest oppmerksomhet har vært rettet mot effekten på muskelveksten. Testosteron stimulerer utviklingen av muskulaturen ved å øke tilgangen på aminosyrer i musklene og stimulere proteinsyntesen. Aminosyrene er nødvendige byggestener for å lage proteiner i muskelcellene, og økt proteinsyntese er helt nødvendig for at musklene skal vokse. Resultatet blir at menn har omtrent 50% større muskelmasse enn kvinner.
Muskelstørrelsen bestemmes for det meste av arv og testosteronmengde. Ved trening alene kan muskelmassen øke med 30 til 60%. Gjennom styrketrening kan muskelstyrken hos en tidligere utrenet mann øke med ca. 30% over 10 uker, noe av dette skjer på grunn av forbedring av teknikk, men mye skyldes også muskelvekst som et resultat av treningen.
Testosteron stimulerer dessuten veksten av penis eller klitoris i puberteten, forstørrer prostata, øker hårveksten på kroppen, men minsker hårveksten på hodet, disponerer for akne, stimulerer veksten av de lange bena og øker sexlysten.
Denne presentasjonen er utviklet i samarbeid med Antidoping Norge.