Et friskt bryst består i hovedsak av fettvev og brystkjertler. Brystkjertlene dreneres via melkeganger til brystvorten. Under graviditeten sveller brystkjertlene ut for å tilpasse seg melkeproduksjon. Brystkjertlene er også det stedet der de fleste tilfeller av brystkreft starter.
Etter å ha fjernet et bryst, mastektomi, eller deler av et bryst, velger mange kvinner å få laget et nytt bryst både av følelsesmessige og fysiske grunner.
I noen tilfeller behøver huden der brystet er fjernet, å bli strukket før man opererer og lager det nye brystet. Dette gjøres ved midlertidig å sette inn et implantat, kalt en ekspander, under huden og brystmuskelen. En ekspander er som en ballong, og den fylles langsomt med økende mengder saltvann med jevne mellomrom.
Når huden er strukket tilfredsstillende, utføres et nytt inngrep for å fjerne ekspanderen og erstatte den med det permanente implantatet. Noen ganger velger man å beholde ekspanderen permanent.
En annen vanlig brystrekonstruksjon innebærer å bruke frisk hud og muskulatur fra andre områder på kroppen. En metode er å bruke en del av huden som er festet til ryggmuskelen latissimus dorsi. En annen metode er å bruke deler av den rette magemuskelen, som kan føres opp til brystområdet som en del av en brystrekonstruksjon. Mange kvinner får også rekonstruert brystvorten.
Kirurgi for å rekonstruere brystet kan utføres samtidig med fjerningen av brystet, men ofte har ikke kvinnen på dette tidspunkt tatt stilling til et slikt inngrep.
Det er flere mulige komplikasjoner forbundet med denne prosedyren som bør diskuteres med lege før inngrepet.