Ved normal pust passerer luft gjennom nesen, ned luftrøret og inn i stadig trangere luftveier kalt bronki. Bronkiene deler seg videre i såkalte bronkioler og ender til slutt opp i bittesmå, drueklase-liknende samlinger av tynne, skjøre sekker som kalles alveoler.
Personer som arbeider i gruver eller steinbrudd, eller som arbeider med isolasjons- eller brannforebyggende materialer, har økt risiko for å inhalere små partikler av asbeststøv. De ørsmå asbestpartiklene passerer gjennom de minste luftrørene og inn i alveolesekkene.
Inne i alveolene slukes asbestpartiklene av immunceller som kalles makrofager, som er laget for å ødelegge fremmedlegemer som kommer inn i kroppen, ved hjelp av spesialenzymer. Dessverre, i stedet for at makrofagene ødelegger asbesten, viser det seg at asbesten er dødelig for disse immuncellene som frigjør enzymer når de dør.
De frigjorte enzymene virker som irritanter i lungene og starter en betennelsesprosess. Når det skjer, vil spesialceller som kalles fibroblaster trekke inn og begynne å avsette bindevev (fibrøst vev) rundt partiklene og danner på den måten knuter av arrvev i lungene.
Oppbyggingen av arrvev vil til slutt redusere lungenes evne til å ta opp oksygen og vil forårsake en kortpusthet som stadig forverres. Andre symptomer på asbestose kan være brystsmerter og en skarp, tørr hoste som kan føre til at det hostes opp blod.