Fordøyelsesprosessen starter i munnen der tygging og spytt bryter ned mat. Fordøyelsen fortsetter i magesekken, der maten omgjøres til en væske kalt kymus.
Kymus passerer så over i tynntarmen. Her vil enzymer fra bukspyttkjertelen og leveren bryte ned maten ytterligere. Det er også i tynntarmen at alle næringsstoffer og vitaminer tas opp. Små, fingerliknende tarmtotter dekker slimhinnen og er en forutsetning for at fordøyd mat kommer over i blodstrømmen.
Biliopankreatisk deling er en fedmeoperasjon som både begrenser matinntak og som reduserer opptak av føde fra tarmen. Målet med operasjonen er å oppnå vekttap ved å endre fordøyelseskanalen slik at kroppens opptak av næring og fett nedsettes.
Under første del av prosedyren blir størrelsen på magesekken redusert ved at en del av magesekken fjernes, en gastrektomi. Portneren, pylorusklaffen, som regulerer tømningen av magesekkinnhold til tynntarmen, og et kort segment av tolvfingertarmen, den første delen av tynntarmen, blir værende på plass. Ved å bevare denne delen av fordøyelseskanalen, begrenses forekomsten av den hyppige komplikasjonen gastrisk dumping – som skyldes raske endringer i blodsukkeret.
Den neste komponenten ved dette inngrepet er å dele tynntarmen. Herved skilles strømmen av mat gjennom fordøyelseskanalen fra strømmen av galle og safter fra bukspyttkjertelen. Dette fører til nedsatt opptak av næringsstoffer og fett fra tynntarmen og over i blodbanen, men inngrepet tillater fortsatt kroppen å bruke fordøyelsesenzymene. De to delene av tynntarmen sys sammen lengre nede i fordøyelseskanalen, nær tykktarmen. Der kan mat og fordøyelsesenzymer blandes og fordøyes normalt. Denne operasjonsmetoden er en komplisert fedmeoperasjon, men den har vist seg å gi langvarig vekttap.