Fordøyelsen starter i munnen der vi fysisk bryter ned maten med tungen og tennene, og enzymer i spyttet starter nedbrytningen av karbohydrater. Matpartiklene passerer så ned til magesekken der de fordøyes ytterligere av magesekkens sure safter. Etter som maten forlater magesekken og kommer over i tynntarmen, blir flere fordøyelsesvæsker tilsatt. Disse væskene inneholder enzymer som hjelper til i nedbrytningen av føden.
Eksempelvis skiller bukspyttkjertelen ut tre enzymer til tynntarmen: amylase, protease og lipase. Disse enzymene produseres også i tarmveggen. Hver av disse enzymene har bestemte bindingssteder kalt reseptorer som hjelper til å binde de riktige næringsstoffene til enzymet.
Amylase for eksempel, bryter ned karbohydrater som stivelse, som finnes i poteter og pasta. Proteaser hjelper kroppen med å bryte ned protein i maten slik som kjøtt, til bittesmå byggestener som så kan brukes til å bygge og vedlikeholde kroppens vev. Og lipaser hjelper kroppen med å bryte ned fett og oljer.
Vi mottar også viktige enzymer fra maten vi spiser, men vær klar over at enzymer er proteiner som vil kunne brytes ned i magesekken før de begynner å virke. Noen tar enzymtilskudd, først og fremst ved sviktende bukspyttkjertel.