Elektrodiagnostisk testing brukes til å vurdere muskelsymptomer som kan skyldes skade eller sykdom i enten nerver eller muskler i kroppen. Symptomene kan være muskelsmerter, svakhet eller nummenhet.
Det finnes to typer elektrodiagnostikk som er i vanlig bruk: elektromyografi, eller EMG, og nerveledningsstudier. Disse testene analyserer den elektriske aktiviteten som finner sted i nerver og muskler.
EMG tester muskelaktiviteten. Det innebærer at en nål settes gjennom huden og inn i en muskel. Nålen registrerer elektrisk aktivitet i muskelen når pasienten slapper av og så strammer muskelen. Når en normal muskel er i hvile, er det ingen elektrisk aktivitet; når muskelen strammes, registreres elektrisk aktivitet.
Nerveledningsstudier utføres vanligvis samtidig med EMG og registrerer hvordan nervene fungerer. Ved undersøkelsen festes elektroder til hudoverflaten langs forløpet til nerven. Elektriske signaler sendes så langs dette nervestykket. Sensorer registrerer den elektriske aktiviteten og måler hvor raskt impulsen forflytter seg langs nerven. Resultatet vises på en dataskjerm og blir vurdert.
Begge testene er viktige redskaper i vurderingen av nerveskader eller nerverøtter så vel som sykdommer i nervene og musklene.