Video

Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Hjernen er omgitt og beskyttet av hodeskallen, hjernehinnene og hjernevæsken (cerebrospinalvæsken). Hjernehinnebetennelse eller meningitt er en infeksjon i meningene, hjernehinnene, som omgir hjernen og ryggmargen. Det varme, mørke miljøet til hjernehinnene er et ideelt voksested for mange bakterier og virus.

Det finnes forskjellige typer hjernehinnebetennelse. Betennelsen kan skyldes sopp, kjemisk irritasjon, medikamentallergier og svulster. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virusinfeksjon går vanligvis tilbake uten behandling. Derimot er bakterieinfeksjon i hjernehinnene en ekstremt alvorlig tilstand som kan føre til død eller hjerneskade selv om riktig behandling blir gitt.

En type bakteriell hjernehinnebetennelse involverer de bakteriene som finnes normalt i de øvre luftveiene hos mange. Hjernehinnebetennelse oppstår når disse bakteriene forlater luftveiene og forflytter seg via blodstrømmen til hjernehinnene.

Vanlige symptomer på bakteriell hjernehinnebetennelse er brekninger og høy feber, mens de mer typiske symptomer er kraftig hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfindtlighet.

Bakteriene som forårsaker hjernehinnebetennelse, kan formere seg mens de er i blodet. Det oppstår da en blodforgiftning som kalles sepsis, og som kan utløse et rosafarget utslett med hudblødninger på kroppen. Både bakteriell hjernehinnebetennelse og sepsis er medisinske krisetilstander som krever umiddelbar medisinsk inngripen.

I noen land vaksineres barn mot visse typer hjernehinnebetennelse, men det er ikke funnet grunnlag for å gjøre det i Norge. Tett kontakt mellom unge mennesker, for eksempel i russetiden og i militærforlegninger, øker risikoen for hjernehinnebetennelse.