Video

Spinalvæsketapping

Ryggmargen er en bunt av nerver som går fra undersiden av hjernen og hele veien ned ryggen. Nervene i ryggmargen er ansvarlig for å kontrollere muskler og bevegelser så vel som å registrere sanseinntrykk fra kroppen. Ryggmargen er beskyttet av ryggvirvlene og et væskelag som omgir den, som kalles cerebrospinalvæsken eller bare spinalvæsken. Tapping av spinalvæske er en prosedyre som gjøres i jakten på infeksjon, kreft og blødning i sentralnervesystemet.

Under prosedyren blir pasienten bedt om å ligge på siden med knærne dratt opp mot brystet. I noen tilfeller blir pasienten bedt om å bøye seg fremover i sittende stilling. Når legen har lokalisert det området av lenderyggen hvor innstikket skal gjøres, blir området rengjort og eventuelt bedøvd med lokalbedøvelse. Så settes en lang nål inn mellom to ryggvirvler inntil man når det rommet som ligger like utenfor den hinnen som omgir spinalvæsken, kalt ”dura”. Deretter føres nålen gjennom dura og inn i spinalvæsken. Væsken vil nå kunne dryppe ut av den lange nålen og samles opp i et glassrør som sendes til laboratorium for analyse. Prosedyren avsluttes med å plassere en bandasje over innstikksstedet. Noen leger anbefaler at pasienten skal ligge flatt noen timer etterpå, andre ikke. Pasienten blir bedt om ikke å bade på 24 timer.

Laboratoriet vil analysere væsken og se etter forskjellige ting. Funn av blod kan tyde på en blødning rundt hjernen eller ryggmargen. Funn av hvite blodceller og/eller visse proteiner kan tyde på en svulst eller en infeksjon, som hjernehinnebetennelse.