Video

MR, magnetisk resonans

Når noen lider av sykdom i indre organer som ikke lar seg påvise med vanlig legeundersøkelse, kan det noen ganger være nødvendig å gjøre MR, en magnetisk resonans-undersøkelse.

Under MR-undersøkelsen ligger pasienten på en bevegelig båre som fører pasienten inn i sentrum av maskinen. Inne i maskinen tas det bilder ved hjelp av flere magnetiske spoler som skaper radiofelt og man kan avgrense undersøkelsen til den spesifikke regionen som ønskes undersøkt. Et magnetisk felt oppstår i sentrum av det røret pasienten ligger i.

I kroppen er det milliarder av hydrogen-atomer som roterer om hver sin naturlige akse. Inne i det magnetiske feltet innstiller alle atomene seg på samme måte som i et kompass, og de spinner så om sin nye akse.

Når den magnetiske kraften opphører, vender atomene tilbake til sin naturlige rotasjon. Den er mindre energikrevende, derfor frigjøres energi og atomene virker som små radiosendere. Ulikt vev frigjør ulike energimengder og datamaskinen registerer deres distinkte pulser. Forskjellen i energi bestemmes av den tiden det tar atomene å gjenfinne sin naturlige rotasjon. Tett vev trenger lengre tid på denne normaliseringen enn bløtt vev.

Så, når datamaskinen mottar de ulike signalintensitetene, skaper den et bilde som viser tette områder som hvite felter og mindre tette områder som svarte felter. Med denne prosedyren kan MR vise organer, sener, leddbånd etc. Det er kun på grunn av det store antallet hydrogenatomer i kroppen at MR-teknologien er mulig.