Undervurdert og underdiagnostisert: Dette er smertefullt blæresyndrom

Smertefullt blæresyndrom/interstitiell cystitt (IC) er en kronisk sykdom som skyldes skade i blæreveggen. Toksiske stoffer i urinen slipper gjennom det beskyttende laget på innsiden av blæren, og dette kan skape irritasjon og inflammasjon.

Symptomer og konsekvenser

IC er en sjelden sykdom som kan ha stor påvirkning for livskvaliteten til de berørte. Vanlige symptomer er vanskelig og smertefull vannlating, hyppige dobesøk med lite urinvolum, og smerter i underlivet. Det er også vanlig å oppleve smerter under samleie og trang til å urinere om natten. Dette kan føre til både psykiske, seksuelle og sosiale plager.

Likevel er smertefullt blæresyndrom en underdiagnostisert sykdom. Den rammer i 90 prosent av tilfellene kvinner, og debutalderen er mellom 40 og 65 år. Tidlig diagnose gir en mer vellykket behandling, men det tar i snitt ni år før en sikker diagnose er stilt.

Årsaker og diagnose

På innsiden av blæreveggen sitter et lag bestående av en type sukkermolekyler. I en frisk blære beskytter dette glykosaminoglykan-laget (GAG-laget) mot giftige metabolitter i urinen.

Men hos IC-pasienter, som har rifter i dette laget, kan metabolittene lekke ut i interstitium. Det gir en inflammatorisk respons når mastceller aktiveres og frigjør histaminer. Stimulering av sensoriske nervefibre kan også føre til nevrogen smerte.

Har du en pasient med smerter i blæren og hyppig sykelig trang til vannlating, kan du begynne med å utelukke differensialdiagnoser som bakterielle infeksjoner, blærekreft og anatomiske forandringer. Deretter kan det være aktuelt med cystoskopi for å se etter glomerulasjoner og Hunners sår.

Oral behandling av IC

Oral behandling har til hensikt å bygge opp det skadde beskyttende laget i blæren.
Elmiron^® (pentosanpolysulfat) er en kapsel til behandling av smertefullt blæresyndrom.

Elmiron (pentosanpolysulfat) bindes til defekt slimhinne i blæren. Det reduserer bakteriell adheranse, noe som som gir redusert antall infeksjoner. Det antas at det i tillegg har en barrierefunksjon. Elmiron (pentosanpolysulfat) tas oralt, 1 kapsel 3 ganger daglig.¹

Effekt og bivirkninger

Totalt fire randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier har vurdert effekten av behandling med pentosanpolysulfat.¹ I alle studiene rapporterte pasientene en større subjektiv forbedring med behandling av elmiron enn med placebo.

I tre av studiene var denne forskjellen tydelig statistisk signifikant. En samlet analyse viser at andelen som rapporterte en klinisk relevant forbedring – av smerter og sterk vannlatingstrang – var dobbelt så høy i elmiron-gruppen enn placebo-gruppen.

Bivirkningene som ble rapportert under behandling med elmiron, var sammenlignbare i kvalitet og kvantitet med dem rapportert av deltakerne i placebo-gruppen.

Les mer om urologi og elmiron^® på våre nettsider.

Les mer om elmiron^® i Felleskatalogen.

Indikasjoner
Behandling av smertefullt blæresyndrom, kjennetegnet av enten glomerulasjoner eller Hunners sår hos voksne med moderate til alvorlige smerter, sterk vannlatingstrang og hyppig sykelig trang til vannlating.

Dosering
Voksne: Anbefalt dose er 300 mg/dag, tatt som 1 kapsel à 100 mg 3 ganger daglig. Respons på behandlingen bør vurderes hver 6. måned. Ved ingen forbedring etter 6 måneder, bør behandling avsluttes. Ved respons bør behandlingen fortsette så lenge den har effekt.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke studert, ingen dosejustering anbefales. Lever og nyre bidrar til utskillelse. Pasienten skal overvåkes nøye ved relevant nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes ved aktiv blødning pga. svak antikoagulerende effekt. Menstruasjon er ikke en kontraindikasjon.

Forsiktighetsregler
Smertefullt blæresyndrom er en ekskluderingsdiagnose, og andre urologiske lidelser, f.eks. urinveisinfeksjon eller blærekreft, bør utelukkes. Pentosanpolysulfatnatrium (PPS) er en svak antikoagulant; pasienter som gjennomgår invasive operasjoner, viser tegn/symptomer på underliggende koagulasjonsforstyrrelser eller har annen økt risiko for blødning (behandling med andre legemidler som påvirker koagulasjon, se Interaksjoner) skal vurderes for blødninger. Pasienter med tidligere trombocytopeni indusert av heparin eller PPS skal overvåkes nøye. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Pigmentær makulopati: Sjeldne tilfeller av pigmentær makulopati er rapportert, spesielt etter langvarig bruk. Symptomer relatert til synet kan inkludere klager om vanskeligheter med å lese, synsforvrengninger, endret fargesyn samt at synet justeres langsommere ved svake eller reduserte lysforhold. Alle pasienter bør ha en oftalmisk undersøkelse etter 6 måneders behandling med PPS for tidlig påvisning av pigmentær makulopati. Hvis ingen patologiske funn påvises, bør regelmessig øyeundersøkelser foretas hvert 5. år (eller tidligere dersom pasienten opplever synsendringer). Dersom det påvises relevante oftalmologiske funn, bør det imidlertid foretas en årlig undersøkelse. I slike situasjoner bør man vurdere å avbryte behandlingen. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. kapsel, og er så godt som natriumfritt.

Ikke anbefalt under graviditet eller ved amming.

Interaksjoner
Ingen interaksjoner er sett mellom warfarin og pentosanpolysulfatnatrium (PPS). Ingen ytterligere interaksjonsstudier er utført. PPS har svak antikoagulerende effekt. Pasienter som samtidig behandles med antikoagulantia, heparinderivater, trombolytiske midler eller blodplatehemmere, herunder ASA eller NSAID, bør vurderes for hemoragiske hendelser, og om nødvendig få tilpasset dosen.

Helsepersonell oppfordres til å rapportere enhver mistenkt bivirkning til Statens Legemiddelverk. Meldeskjema ligger på www.legemiddelverket.no/meldeskjema.

NO v2 202011