Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel

Kan bakteriene i tarmen påvirke hjernens funksjon?

Vi tar gjerne beslutninger ut fra «magefølelsen», og har «sommerfugler i magen» når vi er nervøse. Det forskes stadig mer på hvordan hjernen og tarmen kommuniserer.

Tarm-hjerne-aksen1 er et komplekst to-veis system for informasjon mellom de to organene. Det er tre viktige kommunikasjonskanaler mellom hjernen og tarmen2:

  • nervesystemet
  • immunsystemet
  • hormonsystemet (det endokrine systemet)

Vagusnerven inneholder nervefibre som overfører signaler fra innvollene til hjernen.3 Omtrent 80-90 prosent av nervefibrene i vagusnerven går fra tarmen til hjernen. Nerven videresender informasjon ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere (kjemiske budbringere).4


Hvilken rolle kan tarmbakterier spille i tarm-hjerne-aksen?

Bakterier i tarmen kan påvirke tarm-hjerne-aksen og dermed også kommunikasjon mellom tarm og hjerne.2

Tarmen produserer mer enn 90 prosent av serotoninet som finnes i kroppen.5 Dette er en nevrotransmitter som kan påvirke humøret og følelsen av lykke og glede.6 Tarmbakterier kan påvirke produksjonen av serotonin i tarmen. Tarmbakterier kan også påvirke produksjon av kortisol som ofte kalles «stresshormonet» fordi det er knyttet til kroppens stressrespons.7

Bakteriefloraen i tarmen er viktig for helse og velvære.8

Zenflore® og tarm-hjerne-aksen

Zenflore inneholder 1714-Serenitas-bakteriestammen som tilhører en bakteriefamilie som lever naturlig menneskets tarm. 1714-Serentitas blir en del tarmmikrobiotaen som er involvert i tarm-hjerne-aksen. Zenflore inneholder også B-vitaminer, som bidrar til normal mental ytelse og normal psykologisk funksjon.

Les mer om Zenflore her >>

zenflore produkt.jpg
Kjøp Zenflore her >>

 

Referanser:

  1. Dinan, T. and Cryan, J. (2017). Brain–gut–microbiota axis — mood, metabolism and behaviour. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology, 14(2), pp.69-70.
  2. Dinan, T. and Cryan, J. (2015). The impact of gut microbiota on brain and behaviour. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 18(6), pp.552-558.
  3. Bonaz et al. (2018). The Vagus Nerve at the Interface of the Microbiota-Gut-Brain Axis. Frontiers in Neuroscience, 12.
  4. Ruffoli et al. (2011). The chemical neuroanatomy of vagus nerve stimulation. Journal of Chemical Neuroanatomy, 42(4), pp.288-296.
  5. Gershon, M. and Tack, J. (2007). The Serotonin Signaling System: From Basic Understanding to Drug Development for Functional GI Disorders. Gastroenterology, 132(1), pp.397-414
  6. Kennedy et al. (2017). Kynurenine pathway metabolism and the microbiota-gut-brain axis. Neuropharmacology, 112, pp.399-412.
  7. Schneidermann et al. (2005) STRESS AND HEALTH: Psychological, Behavioral, and Biological Determinants. Annu Rev Clin Psychol.; 1: 607–628.
  8. Clemente et al. (2012). The Impact of the Gut Microbiota on Human Health: An Integrative View. Cell, 148(6), pp.1258-1270.

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.