Annonse fra 

 Annonsørartikkel

Atopisk eksem: Ikke alle barn «vokser det av seg»

Over 40 prosent av barn med atopisk eksem har med seg sykdommen inn i ungdommen og voksenlivet. Hva bør du som forelder være oppmerksom på?

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom som kjennetegnes ved kløe, tørr hud og eksem. Sykdommen forårsakes av et samspill mellom gener og miljø. Atopisk eksem er en vanlig sykdom: Hele 23,6 prosent av norske barn utvikler sykdommen.

Når et barn får atopisk eksem, får foreldrene gjerne høre at «hun vokser det sikkert av seg». Det stemmer for de fleste. Samtidig er det mange av disse barna – over 40 prosent – som fortsatt har eksem som 18-åringer.1-3

For mange foreldre fører barnets atopiske eksem med seg et omfattende smøreregime, som kan være utfordrende å følge opp, kanskje særlig hos småbarn. Søvnmangel er vanlig for barn med atopisk eksem (og for foreldrene deres), og sykdommen kan gå ut over skole, mestring av ulike aktiviteter, og deltakelse i sosiale aktiviteter.


Alvorlig atopisk eksem

Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange barn som får alvorlig atopisk eksem, det vil si omfattende plager. Tall fra EU antyder at 2 av 1000 barn (6 til 11 år) har alvorlig atopisk eksem.

Jo tidligere barnet utvikler atopisk eksem, jo høyere er risikoen for langvarige eksemplager, sensibilisering og utvikling av andre atopiske* sykdommer, som matvareallergi, astma og allergisk rhinitt (høysnue).4

Barn med alvorlig atopisk eksem har økt forekomst av matvareallergier sammenlignet med dem som ikke har atopisk eksem.4 Mistenkt matvareallergi bør utredes av legespesialist med allergologisk kompetanse.

(* Atopisk betyr, enkelt sagt, allergisk. Atopi er å ha genetisk anlegg for allergiske reaksjoner.)

Behandling

Tørr hud er et sentralt trekk ved atopisk eksem.4-6 Behandling av hudbarrieren omfatter bruk av fuktighetskremer.4,5 Fuktighetskrem gjenoppretter hudbarrieren, bedrer eksemet, medfører færre tilbakefall og reduserer behovet for steroider.5 Fuktighetskremer bør brukes minimum morgen og kveld, oftere ved behov. Pasienten bør prøve fuktighetskremer med ulikt fettinnhold for å teste hvilke som fungerer best.

Inflammasjon (utbrudd) behandles med kremer med steroider eller kalsinevrinhemmere.4-6 Topikale* steroider deles inn i fire grupper basert på styrken. Valg av steroid avhenger av eksemets alvorlighetsgrad og lokalisasjon, og dette avgjøres av fastlegen.

(* Topikal behandling: Behandling på det stedet på huden hvor man har utbrudd.)


Ved alvorlig eksem vil noen ha behov for sterke steroider. Topikale steroider bør startes tidlig og brukes intensivt,6 for eksempel hver dag i 1–2 uker. Applikasjon én gang daglig gir omtrent like god effekt som to ganger daglig, og reduserer eventuelle bivirkninger.4 Når utbruddet er leget, huden er glatt og kløen redusert, kan man begynne nedtrapping. Vedlikeholdsbehandling to dager i uken kan forhindre oppbluss hos pasienter med hyppige utbrudd.4

Når topikale steroider ikke er nok

For noen vedvarer utbruddene og plagene til tross for riktig behandling med topikale steroider. Disse bør henvises til hudspesialist (dermatolog) for utredning og videre behandling.

Det er verdt å merke seg at det i de siste årene har kommet nye behandlingsalternativer som kan hjelpe mot alvorlig atopisk eksem. Disse legemidlene retter seg spesifikt inn mot de underliggende mekanismene som forårsaker de allergiske (atopiske) reaksjonene.

Siden mange av de nye og effektive behandlingsalternativene er relativt ferske, også for fastlegene, er det antakelig mange syke og pårørende som ikke kjenner til at disse alternativene finnes.

Hvis eksemen til barnet ditt ikke er kontrollert – det vil si at det er stadige eller langvarige utbrudd – kan det være en god ide å snakke med fastlegen, og få en ny henvisning for vurdering av behandlingen hos hudspesialist.

Noen tema du kan være forberedt på å snakke med fastlegen om for å få en eventuell henvisning, er typisk:

- Hvor alvorlig opplever du barnet ditt sin eksem?
- Hvor mye påvirkes det sosiale livet, og livskvaliteten for øvrig?
- Hvor mye påvirkes søvnkvaliteten til barnet og familien av barnets eksem?
- Opplever du at dere får god nok behandling/hjelp?
- Er smøreregimet for omfattende til at det lar seg gjøre å følge det opp godt nok?
- Har barnet andre sykdommer – eller symptomer på disse – som for eksempel astma, kronisk rhinitt (høysnue) eller matvareallergi?

Referanser:

1. Berents TL, Lødrup Carlsen KC, Mowinckel P et al. Vitamin D levels and atopic eczema in infancy and early childhood in Norway: a cohort study. Br J Dermatol 2016; 175: 95 - 101.

2. Smidesang I, Saunes M, Storrø O et al. Atopic dermatitis among 2-year olds; high prevalence, but predominantly mild disease–the PACT study, Norway. Pediatr Dermatol 2008; 25: 13 - 8.

3. Sørensen M, Wickman M, Sollid JU et al. Allergic disease and Staphylococcus aureus carriage in adolescents in the Arctic region of Norway. Pediatr Allergy Immunol 2016; 27: 728 - 35.

4. Weidinger S, Novak N. Atopic dermatitis. Lancet 2016; 387: 1109 - 22.

5. Wollenberg A, Oranje A, Deleuran M et al. ETFAD/EADV Eczema task force 2015 position paper on diagnosis and treatment of atopic dermatitis in adult and paediatric patients. J Eur Acad Dermatol Venereol 2016; 30: 729 - 47.

6. Eichenfield LF, Tom WL, Berger TG et al. Guidelines of care for the management of atopic dermatitis: section 2. Management and treatment of atopic dermatitis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2014; 71: 116 - 32.

 

MAT-NO-2200196 v1.0 04/2022

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.