Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel

Nyresykdom ved diabetes gjør glykemisk kontroll utfordrende

Kronisk nyresykdom (KNS) forekommer hos omtrent 20–40% av personer med diabetes, og er en uavhengig risikofaktor for både kardiovaskulær sykdom og hypoglykemi. Samtidig vanskeliggjør KNS glykemisk kontroll.

Kronisk nyresykdom (KNS) forekommer hos omtrent 20–40% av personer med diabetes, og er en uavhengig risikofaktor for både kardiovaskulær sykdom og hypoglykemi.1-2 KNS diagnostiseres ved persisterende lav eGFR (<60 mL/min/1.73 m2), eller økt albuminekskresjon i urin (albumin:kreatinin-ratio [ACR] >3 mg/mmol), eller begge disse.3-8 Hypoglykemi er en potensielt livstruende bivirkning for personer med diabetes. I kombinasjon med kronisk nyresykdom er denne bivirkningen assosiert med økt morbiditet og mortalitet, spesielt relatert til kardiovaskulær sykdom.9

Diabetisk nyresykdom (DNS) er ofte definert som KNS på bakgrunn av diabetes eller diabetisk nefropati. DNS benyttes nå ofte for å omfatte spekteret av personer med diabetes som enten har albuminuri eller redusert nyrefunksjon.10

Diabetisk nefropati (DN) er primært en klinisk diagnose, basert på økende albuminuri, redusert eGFR, økt blodtrykk, samt økt morbiditet og mortalitet. Historisk ble DN definert ved forekomst av albuminuri med retinopati hos personer med type 1-diabetes. Patologisk karakteriseres DN av glomerulær basalmembranfortykkelse, endotelskade, mesangial ekspansjon, samt tap av podocytter - noe som bare kan bekreftes sikkert med nyrebiopsi. Bakenforliggende årsaker kan være diabetes, hypertensjon, glomerulonefritt, infeksjon og miljøfaktorer.10-11

 

De to overordnede målene i behandlingen av diabetisk nyresykdom er:

  1. Bevare nyrefunksjon for å redusere risiko for dialysetrengende nyresvikt og behov for nyretransplantasjon.
  2. Redusere risikoen for kardiovaskulære hendelser og mortalitet.


Personer med diabetisk nyresykdom har også høy risiko for å utvikle retinopati, neuropati og fotsår – noe som krever høy oppmerksomhet på disse komplikasjonene.12

 

Behandling av diabetes og kronisk nyresykdom

Hjørnestenene i behandlingen av diabetes med kronisk nyresykdom er livsstilsendringer (vekktap, økt fysisk aktivitet, redusert saltinntak og røykeslutt), lipidsenkende behandling, blodtrykksmedisiner (fortrinnsvis ACE-hemmere eller A2-reseptorblokkere, som har gunstig effekt på nyrefunksjonen), samt glykemisk kontroll.12

God glykemisk kontroll kan forsinke diagnosetidspunkt og bremse progresjonen av nyresykdom hos pasienter med diabetes, men dette kan komme med en kostnad av økt hypoglykemiforekomst, siden personer med diabetes og nyresykdom er spesielt utsatt for denne komplikasjonen.13

Dette gjør at det er et behov for effektive glukosesenkende medikamenter med lav risiko for hypoglykemi til denne pasientgruppen. Kronisk nyresykdom vanskeliggjør glykemisk kontroll, da flere behandlingsalternativer er enten kontraindisert eller ikke anbefalt ved redusert nyrefunksjon – enten grunnet hypoglykemirisiko, akkumulering av medikamentet, eller manglende antihyperglykemisk effekt.2

SGLT2-inhibitorer har vist overbevisende reduksjon av risiko for terminal nyresvikt, dobling av serumkreatinin eller død fra renale eller kardiovaskulære årsaker, hos pasienter med type 2-diabetes.14 Disse er nå anbefalt i guidelines fra ADA, EASD og Helsedirektoratet i Norge etter metformin til pasienter med type 2-diabetes og kronisk nyresykdom.5-6,15 Det skal imidlertid bemerkes at de renoprotektive effektene av SGLT2-inhibitorer i stor grad er uavhengig av den hypoglykemiske effekten.

Glukagon-lignende peptid 1 (GLP-1)-reseptoragonister har også vist å ha renoprotektiv effekt – i hovedsak drevet av en reduksjon av albuminuri,16-18 og er også anbefalt brukt til pasienter med type 2-diabetes og kronisk nyresykdom i guidelines fra ADA og EASD.5-6

Insulinbehandling – både med basalinsulin og hurtigvirkende insulin – er den glukosesenkende terapeutiske muligheten som kan benyttes i hele forløpet fra tidlig stadium av sviktende nyrefunksjon til terminal nyresvikt, da insulin etterligner den normale fysiologiske regulering av metabolismen. Siden det ved nedsatt nyrefunksjon er redusert katabolisme av insulin og svekket fysiologisk motregulering ved hypoglykemi, kreves det varsom titrering av insulin til pasienter med diabetes og kronisk nyresykdom.2 Denne pasientgruppen vil dermed kunne ha stor nytte av insuliner som er enkle å titrere, og som har en relativt lavere risiko for hypoglykemi.

 

Ønsker du å lese mer om insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes og kronisk nyresykdom? Klikk her.

 

 

Kilder

Referanser

  1. Papademetriou V, Lovato L, Doumas M, et al. Chronic kidney disease and intensive glycemic control increase cardiovascular risk in patients with type 2 diabetes. Kidney Int. 2015;87(3):649-659. PubMed
  2. Alsahli M, Gerich JE. Hypoglycemia, chronic kidney disease, and diabetes mellitus. Mayo Clin Proc. 2014;89(11):1564-1571. PubMed
  3. Rabkin R. Diabetic nephropathy. Clin Cornerstone. 2003;5(2):1-11. PubMed
  4. Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO). Kidney Int Suppl. 2013;3:1–150;
  5. American Diabetes Association. Microvascular complications and foot care: standards of medical care in diabetes—2019. Diabetes Care. 2019;42(Suppl 1):S124-S138.
  6. Cosentino F, Grant PJ, Aboyans V, et al. 2019 ESC guidelines on diabetes, pre-diabetes, and cardiovascular diseases developed in collaboration with the EASD: the task force for diabetes, pre-diabetes, and cardiovascular diseases of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Eur Heart J. 2020;41(2):255-323. PubMed
  7. USRDS Annual Report 2018. https://www.usrds.org/2018/download/v1_c01_GenPop_18_usrds.pdf (13.05.2020)
  8. Hill NR, et al. PLoS One. 2016;11:e0158765
  9. Doumas M, et al. Chronic kidney disease and intensive glycemic control increase cardiovascular risk in patients with type 2 diabetes. Kidney Int. 2015;87(3):649-659. PubMed
  10. Persson F, et al. Kidney Int Suppl. 2018;8:2–7
  11. Mottl AK, et al. Diabetic kidney disease: Manifestations, evaluation, and diagnosis. https://www.uptodate.com/contents/diabetic-kidney-disease-manifestations-evaluation-and-diagnosis (16. Mai 2020) UpToDate
  12. Selby NM,Taal MW. An updated overview of diabetic nephropathy: Diagnosis, prognosis, treatment goals and latest guidelines. Diabetes Obes Metab. 2020 Apr;22 Suppl 1:3-15. doi: 10.1111/dom.14007. DOI
  13. MacIsaac RJ, Jerums G, Ekinci EI. Effects of glycaemic management on diabetic kidney disease. World J Diabetes. 2017;8(5):172-186. PubMed
  14. Perkovic V, Jardine MJ, Neal B, et al. Canagliflozin and renal outcomes in type 2 diabetes and nephropathy. N Engl J Med. 2019;380 (24):2295-2306.
  15. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Oppdatert 15. april 2020. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/blodsukkersenkende-behandling-og-behandlingsmal-ved-diabetes-type-2 (13.05.2020).
  16. Mann JFE, Orsted DD, Brown-Frandsen K, et al. Liraglutide and renal outcomes in type 2 diabetes. N Engl J Med. 2017;377(9):839-848. PubMed
  17. Gerstein HC, Colhoun HM, Dagenais GR, et al. Dulaglutide and cardiovascular outcomes in type 2 diabetes (REWIND): a double-blind, randomised placebo-controlled trial. Lancet. 2019;394(10193):121-130. PubMed
  18. Tuttle KR, Lakshmanan MC, Rayner B, et al. Dulaglutide versus insulin glargine in patients with type 2 diabetes and moderate-to-severe chronic kidney disease (AWARD-7): a multicentre, open-label, randomised trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2018;6(8):605-617. PubMed

 

MAT-NO-2000026 v1.0-06/2020

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.