Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel

Søvnens betydning for din hjernehelse

Søvnen har ikke bare én, men en rekke funksjoner og gevinster for både kropp og hjerne. Det finnes ikke et eneste organ i kroppen eller noen prosesser i hjernen som ikke styrkes når vi sover. Og visste du at hjernen vår har en egen vaskemaskin som skrus på når du sover – og som slås av igjen når du våkner?

Forfatter: Ole Petter Hjelle, lege og førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Foto: Høyskolen Kristiania

Vi sover omtrent en tredel av livet vårt. Allikevel er søvn noe vi ofte tar for gitt. Det er åpenbart at det er viktig for oss, for evolusjonen har utstyrt alle virveldyr, inkludert mennesker, med et stort søvnbehov. En god natts søvn gjør oss mer opplagte, i bedre humør, styrker konsentrasjonsevnen og kreativiteten vår. Vi er rett og slett avhengig av nok søvn for å fungere i hverdagen. Søvnmangel over tid gjør oss syke.

Hvorfor må vi sove?

Vi kan tenke på søvn som et biologisk behov på lik linje med å spise. Mat er nødvendig for at kroppen skal vokse, reparere vev og fungere optimalt. Selv om det er lett å skjønne hvorfor vi spiser – og kanskje ikke like lett å forstå behovet for å sove – har de to aktivitetene likhetstrekk. De styres begge av sterke indre drivkrefter, utviklet gjennom flere millioner år med evolusjon. Spiser du ikke, svarer hjernen med å gjøre deg sulten. Da er sannsynligheten stor for at du finner deg noe å spise.

Sover du for lite, blir du søvnig og trøtt og hjernen gjør alt den kan for å sende deg til drømmeland. I motsetning til spising, hvor vi vet nøyaktig hva som skjer med næringsstoffene og hva de gjør med oss etter at vi har inntatt dem, har ikke vitenskapen gitt oss noe fullgodt svar på søvnens oppgave(r). Det er forbløffende i seg selv. Vi har kjent til funksjonene til de tre andre grunnleggende driftene våre – å spise, å drikke, å reprodusere – i hundretusenvis av år. Den sterke driften til å sove – som hele dyreriket deler – har ikke forskerne klart å finne noe sikkert svar på.

Det skyldes ikke manglende innsats, for det forskes intenst på hvorfor vi trenger så mye søvn, og hva som skjer i kroppen vår når vi sover. Det har vært lansert en rekke teorier om dette opp gjennom årene, men ingen av dem har fått noe solid vitenskapelig fotfeste. Kanskje er det fordi man har forutsatt at det finnes én enkelt grunn til at vi sover. Sannsynligvis er søvn en så kompleks og viktig prosess, at det ikke finnes én enkel forklaringsmodell hvor hvorfor vi bruker en tredjedel av livet i sovende tilstand.

Søvnen har nemlig ikke bare én, men en rekke funksjoner og gevinster for både kropp og hjerne. Det finnes ikke et eneste organ i kroppen – eller noen prosesser i hjernen – som ikke styrkes når vi sover. Søvn forbedrer immunforsvaret og hjelper det med å beskytte oss mot kreft og infeksjoner, blodtrykket senkes og fører til redusert risiko for hjerte-karsykdommer. Appetitten reguleres når vi sover og er med på å motvirke overvekt ved at vi spiser mindre og sunnere. Hele kroppen påvirkes positivt av søvn.

Hvorfor sover vi så lite?

Er du voksen trenger du minst åtte timer med søvn hver natt. Barn og ungdom trenger enda mer. Dessverre sover de fleste av oss altfor lite. Søvnmangel har blitt så vanlig at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert søvnmangel som en epidemi i vestlige land. To tredjedeler av alle voksne i industrialiserte land – inkludert Norge – sover mindre enn de anbefalte åtte timene per natt.

Kronisk søvnmangel er ikke bare ødeleggende for vår egen helse, det har ringvirkninger som rammer hele samfunnet vårt. Noe av det viktigste du kan gjøre for å holde deg frisk og leve et langt liv, er å sørge for å få nok søvn. Med støtte fra vitenskapen kan vi rett og slett slå fast: Jo mindre du sover, dess kortere lever du.

Det er et stort paradoks at vi sover så lite. Så godt som alle har kjent på de positive effektene nok søvn har på både kropp og hjerne, og hvor dårlig vi fungerer i hverdagen når vi er trøtte. Mange vet også hva vitenskapen forteller oss om viktigheten av søvn for helsen vår. Allikevel tar vi søvnen for gitt og velger den bort. For det er det vi gjør. Vi mennesker er den eneste arten som med viten og vilje frarøver oss selv søvn. Det har nærmest blitt et statussymbol å hevde at man ikke sover så mye. «Jeg trenger ikke så mye søvn jeg», hører jeg ofte pasienter si, med dårlig skjult stolthet i stemmen. Mange tror også at suksess og lite søvn hører sammen. At de som oppnår status og rikdom gjerne er mennesker som jobber mer og sover mindre enn andre. Kanskje har de fått forsterket dette inntrykket av tidligere statsminister i Storbritannia, Margaret Thatcher, som sa: «Søvn er for pyser». Uansett er dette en myte.

Ingen presterer bedre på lite søvn. Uansett hvor mye man jobber. Tvert imot, det eneste du oppnår ved å frarøve deg selv søvn over tid, er å ødelegge din egen helse, og prestere dårligere. Og la oss ta livet av en annen myte med én gang, nemlig at vi kan ta igjen tapt nattesøvn. Søvnkontoen din er nemlig ikke som en bankkonto, hvor du med bankens velsignelse, kan akkumulere gjelden for så å tilbakebetale den senere. Søvn er ferskvare.

At søvnen tas for gitt og aktivt velges bort, er kanskje den viktigste grunnen til at vi sover for lite, men det er ikke den eneste. Mange prøver å få de sårt tiltrengte åtte timene med søvn hver natt, men får det ikke til. De lider av insomnia, eller søvnvansker. Dette er en vanlig tilstand: Vi tror omtrent 10-15% av nordmenn lider av langvarige og alvorlige søvnproblemer.

Hvordan vet jeg om jeg sover nok?

Åtte timer er et gjennomsnitt for hvor mye søvn vi trenger per natt. Noen trenger mer, andre mindre. Til tross for at vi har forskjellige behov er det noen tommelfingerregler du kan bruke for å finne ut om du får nok søvn. Må du bruke vekkerklokke for å våkne hver morgen, bruker lang tid på å komme deg ut av senga og føler du trenger kjemisk hjelp for å våkne i form av for eksempel koffein eller nikotin? Får du regelmessig kommentarer fra familiemedlemmer eller kolleger om at du ser trøtt ut? Har du svart ja, på ett eller flere av disse spørsmålene, er det stor sannsynlighet for at du ikke får den søvnen du trenger.

Bilde.jpg
Hvordan vet jeg om jeg sover nok? Foto: Høyskolen Kristiania

Hva sier forskningen?

Alle vet at kosthold, mosjon, tobakk og alkohol er faktorer som har avgjørende betydning for helsen vår. Det de færreste vet, er at søvn er en av de viktigste faktorene i livene våre, som i størst grad avgjør hvor mange friske leveår vi får. Søvn påvirker alle kroppens organsystemer, vev og celler. Til og med det aller mest grunnleggende i biologien vår – DNA molekylene – blir påvirket.

Til tross for de overveldende positive effektene søvn har på kroppen vår, er hjernen sannsynligvis det organet som styrkes mest når vi sover. Søvnen øker evnen til å lære, styrker hukommelse og kreativitet og forbedrer humøret vårt. Den reduserer risikoen for depresjon, angst og Alzheimers sykdom. For en sterk og frisk hjerne er tilstrekkelig med søvn en nødvendighet. Kort og godt.

Har du lagt merke til at du husker dårligere når du har sovet for lite? Det er ikke så rart, siden søvn er helt kritisk for at minner skal feste seg i hjernen. En natt med dårlig søvn er nok til at hjernens evne til å forstå og bearbeide informasjon svekkes. Kronisk mangel på søvn over tid har enda mer alvorlige konsekvenser. Vi vet i dag at kronisk søvnmangel er en årsak til utviklingen av Alzheimers demens. Inntil nylig visste vi ikke hvorfor søvnmangel øker sannsynligheten for å utvikle demens. Dette endret seg da forskere fra USA i 2012 viste at det skjer noe forbløffende i hjernen vår mens vi sover. Mye tyder på at vi blir hjernevasket i søvne. Bokstavelig talt.

Hjernen vår har en vaskemaskin som skrus på når du sover – og som slås av igjen når du våkner

Alle kroppens celler produserer en jevn strøm av avfallsstoffer som en naturlig del av forbrenningen. Disse såkalte metabolittene må fjernes fra kroppen for å unngå at de skader cellene våre. Det har lenge vært et mysterium hvordan hjernen klarer å kvitte seg med sine avfallsstoffer. I 2012 ble det oppdaget at spinalvæsken vår pumpes rundt i hjernen langs utsiden av blodårene og tar med seg avfallsstoffer ut av hjernen. Noe av det spesielle med dette systemet (det glymfatiske system) er at det er relativt inaktivt på dagen, men aktiveres på natten. Hjernen vår har altså en vaskemaskin som skrus på når du sover, og som slås av igjen når du våkner.

Summen av forskningen som er gjort på hvordan søvnen påvirker helsen vår, kan oppsummeres slik: Å sørge for å få tilstrekkelig med søvn er noe av det viktigste man kan gjøre for å fungere godt i hverdagen og få så mange friske leveår som mulig. Søvn styrker hukommelse og kreativitet, gjør oss i bedre humør og reduserer risikoen for hjerte-karsykdom, diabetes type 2, overvekt, demens og kreft.

Les mer om vår mystiske, fantastiske hjerne her >>

Les mer om søvn og ADHD her >>

Les mer om autisme og søvn her >>

Få mer informasjon om din hjernehelse her >>

 

Denne saken er en forkortet versjon av en artikkel til helsepersonell, skrevet 2020.

Utvalgte kilder: Hvorfor vi sover, den nye vitenskapen om søvnens og drømmenes kraft, Forlaget Press 2019. Hvorfor sover vi, Tidsskrift for den norske Legeforening 2014. Søvnens mysterier, Tidsskrift for den norske Legeforening 2009.

 

C-APROM/NO/Sle/0094

 

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.