Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel

Viktig ny sikkerhetsstudie med DPP4-hemmer: CARMELINA

CARMELINA-studien rapporterer langtids-sikkerhetsdata på DPP4-hemmeren linagliptin1. Bruk av linagliptin mot type 2-diabetes gir omtrent like høy risiko for kardiovaskulære hendelser som placebo, viser studien.

Av Kåre I. Birkeland
Overlege og professor, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Insitutt for klinisk medisin, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo

For å ta i klinisk bruk nye blodsukkersenkende legemidler, er det viktig å dokumentere at de ikke bare reduserer blodsukker og HbA1c, men at de også er trygge i bruk på et stort antall pasienter over lang tid.

Siden 2008 har både amerikanske (FDA) og europeiske (EMA) legemiddelmyndigheter stilt krav om at studier som dokumenterer kardiovaskulær sikkerhet gjennomføres for alle nye antidiabetika og slike langtidssikkerhetsstudier er rapportert eller underveis for de fleste nye antidiabetika som nå er tilgjengelige i Norge.

Nylig ble en slik viktig sikkerhetsstudie publisert.

CARMELINA-studien rapporterer langtids-sikkerhetsdata på DPP4-hemmeren linagliptin1. CARMELINA (CArdiovascular safety and Renal Microvascular outcomE study with LINAgliptin) var en randomisert, kontrollert, dobbelt-blind, placebo-kontrollert studie av pasienter med type 2 diabetes og høy risiko for kardiovaskulære eller renale hendelser.

Pasienter som kunne inkluderes i studien skulle i tillegg til type 2 diabetes ha høy risiko for hjerte-/karhendelser, enten fordi de hadde kjent hjerte-/karsykdom og albuminuri eller de hadde redusert nyre- funksjon med eller uten albuminuri.

I alt 6 991 pasienter ble inkludert og tilfeldig fordelt til å behandles med linagliptin 5 mg eller placebo på toppen av annen blodsukkersenkende behandling. I gjennomsnitt var alderen 66 år,
HbA1c 8,0% og diabetesvarigheten 15 år. Av deltakerne hadde 80% forhøyet albuminutskillelse i urinen, 62% hadde eGFR < 60 ml/ min/1,73 m2.

Resultater

Oppfølgingstiden var i gjennomsnitt 2,2 år, og selv om de deltakende sentrene ble oppfordret til å behandle mot samme behandlingsmål i begge gruppene, var gjennomsnittlig HbA1c 0,36% -poeng lavere i linagliptingruppen enn i placebogruppen gjennom studien.

Hovedendepunktet i studien var tid til første hjerteinfarkt, hjerneslag eller kardiovaskulær død (3 punkt MACE, Major Adverse Cardiovascular Event) og det inntraff hos 434 av 3494 pasienter (12,1%/) i linagliptingrupen og 420 av 3485 pasienter (12,4%) i placebogruppen (ingen signifikant forskjell).

Det viktigste nyre-endepunktet var sammensatt av tid til første vedvarende reduksjon i eGFR >40% eller utvikling av endestadium nyresvikt eller renal død, og det inntraff hos 327 pasienter (9,4%) i linagliptingruppen og 306 pasienter (8,8%) i placebo- gruppen, som heller ikke var signifikant forskjellig.

I linagliptingruppen ble 209 pasienter hospitalisert for hjertesvikt i løpet av studien, mens antallet i placebogruppen var 226 (ikke signifikant forskjellig). Det var noe færre pasienter i linagliptingruppen enn i placebogruppen som opplevde progresjon av albuminuri gjennom studien (14% reduksjon, p=0,0034).

Figur 1 viser Kaplan-Meyerkurver med tid til de viktigste endepunktene i linagliptin- og placebogruppen, og tabell 2 (lenger ned) viser forekomsten av de viktigste rapporterte bivirkninger i de to gruppene. Det var noen flere tilfeller av sjeldne hudbivirkninger (pemfigoid) i linagliptingruppen, for øvrig var det ingen forskjell i alvorlige bivirkninger mellom gruppene.

 

Birkeland - CARMELINA - Fig 1.jpg
Figurer modifisert av BI basert på oppgitte referanse.

Diskusjon

Resultatene av CARMELINA-studien viser at bruken av denne DPP-4 hemmeren hos pasienter med høy risiko for hjerte-/karsykdom i en studie med et stort antall pasienter over en periode på 2,2 år ikke økte risikoen for hjerte-/karhendelser eller andre alvorlige bivirkninger.

Det var heller ikke økt forekomst av hospitalisering for hjertesvikt ved bruk av linagliptin, slik det tidligere er rapportert for andre medikamenter i gruppen av DPP4-hemmere.

Vi har de senere år blitt mer og mer klar over at hjertesvikt er en særlig hyppig og alvorlig komplikasjon til diabetes, og det er særdeles viktig at nye medikamenter undersøkes grundig i forhold til dette.

Derfor er det gjort grundige undersøkelser av hjertesvikt i CARMELINA-studien og resultatene er publisert i en egen artikkel som utkom samtidig med hovedartikkelen2.

Disse funnene bekrefter dermed at pasienter som trenger blodsukkersenkende medikamenter i tillegg til metformin her har ytterligere et godt alternativ med tilfredsstillende dokumentasjon av effekt og sikkerhet.

En stor andel av pasientene i denne studien hadde nyreaffeksjon ved inklusjon i studien, enten med redusert eGFR eller med økt albuminutskillelse. Det er en viktig pasientgruppe, med høy risiko både for progresjon av nyresykdommen og for kardiovaskulære hendelser. Det er derfor ekstra viktig at linagliptin kan brukes i uendret dosering til disse pasientene.

Det er også positivt at gruppen som fikk linagliptin viste noe mindre økning i albuminutskillelsen i løpet av studien. Det kan ha sammenheng med at gjennomsnittsblodsukkeret var litt lavere i denne gruppen, men det kan også være andre og mer direkte effekter som må undersøkes nærmere i nye studier.

De siste års studier har vist at enkelte av de andre nyere antidiabetika i gruppene GLP-1-analoger og SGLT-2-hemmere ikke bare har tilfredsstillende kardiovaskulær sikkerhet, men også kan redusere forekomsten av kardiovaskulære hendelser sammenliknet med placebo.

Er det ikke da skuffende at linagliptin ikke ser ut til å ha tilsvarende effekt? Her er det viktig å ha klart for seg at både studiedesign, pasientpopulasjoner og medikamentenes farmakologiske egenskaper varierer mye mellom de ulike studiene og det er vanskelig å gjøre direkte sammenlikninger.

Men det synes å fremkomme et ganske entydig bilde når det gjelder DPP-4 hemmere:

De reduserer blodsukkeret uten å gi vesentlig risko for hypoglykemi eller vektøkning, de øker ikke risikoen for alvorlige kardiovaskulære hendelser, men de ser heller ikke ut til å ha direkte positive kardiovaskulære effekter slik medikamenter i de to andre klassene av nye antidiabetika har.

Så er det kanskje en forskjell innad i klassen når det gjelder risiko for hospitalisering for hjertesvikt, og slik litteraturen nå foreligger er det kun linagliptin og sitagliptin som har kunnet dokumentere kardiovaskulær sikkerhet i langtidssikkerhetsstudier.

Nasjonal retningslinje for diabetesbehandling anbefaler valg av legemidler der sikkerheten er dokumentert gjennom lang erfaring eller i kontrollerte langtidsstudier. Men kunnskapen endrer seg raskt på feltet og allerede neste år venter vi flere nye endepunktsstudier med antidiabetika. Spesielt interessant blir det å se resultaene av CAROLINA-studien, hvor linagliptin er sammenliknet direkte mot glimepirid (sulfonylurea).

Konklusjon

Resultatene fra CARMELINA-studien, som sammenliknet linagliptin 5 mg mot placebo til pasienter med type 2 diabetes og høy kardiovaskulær risiko, viste ingen signifikant forskjell i forekomsten av hjerteinfarkt, hjer- neslag eller død av kardiovaskulær sykdom over en periode på litt over to år. Det var heller ingen forskjell i hospitalisering for hjertesvikt eller andre alvorlige hendelser mellom gruppene.

LES OGSÅ: Tidsskriftet.no – Linagliptin mot type 2-diabetes er trygt å bruke

 
CARMELINA - Tabell 1.png

 

 Bivirkninger av særskilt interesse i CARMELINA-studien.png

 

Trajenta - Faktaboks.png

LES MER om CARMELINA studien her.

FK-tekst: Trajenta. 

 TRA190311

Kilder

Referanser

  1. Effect of Linagliptin vs Placebo on Major Cardiovascular Events in Adults With Type 2 Diabetes and High Cardiovascular and Renal Risk The CARMELINA Randomized Clinical Trial JAMA. doi:10.1001/jama.2018.18269 Published online November 9, 2018.
  2. Linagliptin Effects on Heart Failure and Related Outcomes in Individuals With Type 2 Diabetes Mellitus at High Cardiovascular and Renal Risk in CARMELINA Circulation. 2018;139:00–00. DOI: 10.1161/CIRCULATIONAHA.118.038352 DOI

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.