Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel

Tisser barnet i senga? Her får du praktiske råd og tips

Tisser barnet ditt i senga? Det er vanligere enn mange tror. Her får du som forelder praktiske tips og råd, informasjon om hvilke behandlinger som finnes – og når du eventuelt bør oppsøke lege.

Sengevæting er gjerne noe man ikke snakker om, på tross av at det er et nokså vanlig problem blant barn. Tabuet kan derimot føre til at flere tar det med seg inn i voksenlivet.

Image-1.jpg
Vibeke Fossum

– Såkalt normalutvikling tilsier at nattbleien forsvinner i 4-årsalderen, men mellom 15 og 20 prosent av alle 5-åringer tisser på seg. Ved 7 års alder er det fortsatt rundt 10 prosent, altså 3 i hver skoleklasse. Dette er med andre ord ganske vanlig, sier Vibeke Fossum, spesialist i pediatri ved Oslo Barne- og Lungelegesenter.

Fra plunder til handicap

Fossum jobber mye med behandling av sengevæting, eller enurese, for barn. Hun mener det er et problem som må tas på alvor.

– Mørketallene er store, men noen studier rapporter at opptil 2 prosent er sengevætere i voksen alder. Sengevæting er kanskje mest plunder og heft i barndommen men det blir et sosialt handicap etter hvert som du blir eldre. Derfor er det viktig med både åpenhet og riktig behandling, sier Fossum.

Hun forteller at sengevæting fort blir mer problematisk oppover i barneskolen. Unger kan vegre seg med å bli med på skoleturer, uten å ville fortelle hvorfor. Mange barn tror at de er alene om problemet.

– Barn reagerer forskjellig, og min erfaring er at gutter bryr seg litt mindre. Men det blir stadig verre med alderen. I første klasse er det ikke så farlig, men så kommer skam og flauhet når de blir eldre. Senest her om dagen hadde jeg en bredskuldret 17-åring inne. En typisk kjekkas, men som tisset på seg om natten, sier Fossum.

Vent litt med behandling

Fossum er tydelig på at det er viktig å avvente med å gå til legen. Som oftest går det over av seg selv.

– Barnehagebarn må få tisse på seg om natta. Når 4-åringer blir henvist til meg, tenker jeg gjerne at det er mor og far som har et problem, ikke barnet. Men om barnet blir 6 og fortsatt tisser på seg hver natt, kan vi starte en utredning dersom foreldre og barn ønsker det.

Hva slags behandling som er aktuell, avhenger av årsaken til sengevætingen. Det er et komplekst bilde med mange faktorer.

– Noen har bare en sen utvikling av et anti-diuretisk hormon. Andre har en overaktiv blære, og for andre igjen er søvnforstyrrelser hovedårsaken. Det er sammensatt, og det er vår oppgave å finne ut av, sier Fossum.

Tips og råd

Uavhengig av hvilken behandling barna får, er det flere ting foreldrene kan gjøre for å hjelpe dem. Barnelegens viktigste tips er å legge inn gode vaner.

– Barn som drikker lite om dagen, blir tørste og drikker om kvelden. Det øker sjansen for at de tisser om natta. Legg derfor inn gode drikkevaner om dagen! Væskerestriksjon, som å nekte barnet å drikke etter klokka 18, er ikke en god løsning. Det blir ingen varig læring av det, sier hun.

I tillegg peker Fossum på at gode tissevaner er like viktig som gode drikkevaner.

– Det er generelt lurt å tisse til regelmessige tider. For barn er det kortere tid fra de kjenner at de må på do, til de faktisk må på do. Mange barn tilegner seg dårlige vaner ved at de ikke går med en gang. De krysser bena eller setter seg på hælen. Da lærer urinblæra at «tissesignalet» ikke fungerer, og det blir med tiden svakere.

Barnelegens råd er derfor å lære barnet at de bør tisse både om morgenen og på skolen. Gjør de ikke det, har de sannsynligvis ikke drukket nok. I tillegg bør barnet ta seg god tid på do.

– Spesielt gutter har det veldig travelt. De tisser litt, men det blir ikke tomt. Det er helt greit å sitte og tisse!

Ikke barnets skyld

Fossums erfaring er at barnets motivasjon er avgjørende. Hvis barnet ikke bryr seg, må de vente.

– Toppmotiverte foreldre er bra, men motiverte barn er det viktigste. De må forstå problemet og behandlingen. Mye ligger i underbevisstheten, og barn får ofte noen tørre netter etter at de har vært hos meg, der jeg har tegnet og forklart, forteller hun.

For å motivere barna er det viktig at de rundt har tro på dem. Foreldre må være gode støttespillere og få barna med på laget.

– Understrek at det ikke er barnets feil. Arveligheten er høy, så jeg pleier å si til barna at de kan skylde på foreldrene sine. Det liker de, avslutter Fossum.

Vil du vite mer om sengevæting? Sjekk ut torrhelenatten.no

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.