Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel
T-01

Koronavirus – beslutninger og anbefalinger: Behandling

Denne samleartikkelen er en veileder Helsedirektoratet har utviklet for å kunne bidra som beslutningsstøtte rundt problemstillinger som omhandler behandling, utstyr og legemidler angående covid-19.

Nødvendige smitteverntiltak bør iverksettes for å begrense smittespredning på fastlegekontoret

Pasienter som må oppsøke fastlegekontoret bør ikke vente lenger enn nødvendig på venterommet. Det bør være færrest mulig pasienter på legekontorets venterom samtidig, og de bør sitte minst 2 meter fra hverandre. Hvis det er mulig kan pasienter vente i egen bil utenfor legekontoret, slik at de i minst mulig grad eksponeres for personell og andre pasienter.

Alle overflater som berøres bør hyppig vaskes med desinfeksjonsmiddel. Helsepersonell bør vaske eller desinfisere hender mellom hver aktivitet. Pasienter bør desinfisere hender når de kommer og går. Lunsjrutiner bør vurderes for å unngå nærkontakt og potensiell smittespredning. Annen nærkontakt med kollegaer bør også unngås for å redusere potensiell karantene. Ansatte bør ha arbeidsuniform, og disse bør vaskes daglig på 60 grader på vaskeri eller på legekontoret. Klærne bør ikke tas med hjem for vask.

Dersom det viser seg at noen som nylig har vært fysisk på legekontoret får påvist covid-19 uten tilstrekkelig smittevern bør hele eller deler av legekontoret stenges, fram til desinfeksjon og vask er utført. Smitteoppsporing må igangsettes. Nærkontakter må i 14 dagers karantene. Desinfeksjon av kontaktpunkter og generell vask av kontoret utføres så raskt som mulig. Alle som ikke er nærkontakter fortsetter sitt vanlige virke, og kontoret er tilbake i vanlig drift etter at vask er utført. Dersom legekontoret i denne perioden ikke kan ivareta sine egne pasienter må kommuneoverlegen varsles om dette slik at kontorets pasienter kan ivaretas på annet vis. Dette gjelder også om hele kontoret må stenge grunnet karantene, isolering eller smitte blant kontorets leger og annet helsepersonell.

FHI informerer om vask av kontor etter smitteeksponering:

«Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering etter konsultasjonen: Brukt engangsbeskyttelsesutstyr kastes i lukket pose som restavfall. Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner. Øvrig renhold utføres som vanlig.

Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området. SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler som Virkon, Perasafe og alkohol. Husholdningsklor kan også benyttes i konsentrasjonen minimum 1000 ppm.»

Dersom man av medisinske årsaker må foreta et hjemmebesøk hos pasient med mistenkt eller påvist covid-19 må det benyttes eget arbeidstøy og smittevernutstyr under pasientkontakten. Arbeidstøyet vaskes umiddelbart etter hjemmebesøket.

Informasjon om rutiner og tiltak:

Sammendrag

Legekontor bør være ekstra oppmerksomme på ikke å være en arena for smittespredning, da dette kan påføre sårbare pasienter alvorlig covid-19-sykdom.

Helsepersonell bør være oppdatert på kriterier for testing, karantene og isolering under covid-19-pandemien

Kriterier for hvem som skal testes, hvem som skal i karantene og hvem som skal isoleres er under stadige endringer. Det er viktig for helsepersonell å være oppdatert på til enhver tid gjeldende retningslinjer, for å kunne gi råd til pasienter og iverksette riktige tiltak.

Oppdatert informasjon om korona finnes i FHIs veileder Koronavirus – fakta, råd og tiltak (FHI).

Nyttige lenker:

Sammendrag

Det er viktig for helsepersonell å ha oversikt over kriterier for testing, karantene og isolering under pandemien, slik at de kan gi god informasjon, iverksette riktig tiltak og begrense smittespredning.

Allmennleger bør kjenne til kriterier for vurdering av alvorlig syke covid-19-pasienter

En helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand er viktig. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør måles. Følgende parametere kan sammen eller hver for seg anvendes som beslutningsstøtte: Rask forverring av dyspne, redusert allmenntilstand, respirasjonsfrekvens (RF) > 22, hypoksi og nyoppstått forvirring.

Scoringsverktøyet CRB-65 kan også ha verdi i vurderingen. Der gis det 1 poeng for nyoppstått forvirring, 1 poeng RF>30, 1 poeng systolisk blodtrykk < 90 og diastolisk blodtrykk < 60 og 1 poeng ved alder > 65 år.

0 poeng = pasienten skal være hjemme.

1-2 poeng = vurdere sykehusinnleggelse.

3-4 poeng = umiddelbar sykehusinnleggelse.

Gi oksygenbehandling ved dyspne og alltid dersom SaO2 <90. Siden pasienter med KOLS har tendens til CO2-retensjon, bør det ikke gis mer enn 1–2 l/min på maske eller nesekateter for disse gruppene. Unngå bruk av CPAP, da dette øker smittefare på grunn av aerosolspredning.

Det bør avtales med eget lokalsykehus hvilke kriterier som skal anvendes ved eventuell innleggelse.
Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse. For noen pasienter vil det ikke være aktuelt med innleggelse på sykehus. Disse bør overflyttes til en dedikert kommunal døgnenhet hvor smittevern hos de ansatte og isolasjon i forhold til friske er ivaretatt.

Sammendrag

Det er behov for god klinisk beslutningsstøtte når man potensielt står overfor mange alvorlig koronasyke pasienter som skal vurderes samtidig.

Ved vurdering av pasienter i allmennpraksis bør alle med symptomer på luftveisinfeksjon i utgangspunktet tolkes som mulig covid-19

Utredning

Det er vanskelig å skille covid-19 fra andre luftveisinfeksjoner da sykdomsforløpet varierer fra mildt til alvorlig. De hyppigst forekommende symptomene er tørrhoste, feber og tungpustethet, hvor tungpustethet kanskje er det mest karakteristiske symptomet som opptrer etter omtrent en uke. Det kan imidlertid også være symptomer som sår hals, muskelverk, hodepine, kvalme og diaré.

CRP har ingen rolle i diagnostisering og oppfølging av covid-19, men kan være en aktuell parameter ved mistanke om bakteriell superinfeksjon, eventuelt i differensialdiagnostisk øyemed. Ved klinisk undersøkelse bør man ha fokus på allmenntilstand og respirasjon og måle puls, oksygenmetning og respirasjonsfrekvens.

Hvem skal testes

Kriterier for hvem som skal testes oppdateres fortløpende av Folkehelseinstituttet:

Ved tilstrekkelig testkapasitet vil en test kunne bidra til å skille hvem som skal forholde seg til generelle hygiene- og smittevernråd, hvem som skal i karantene og hvem som skal isoleres. Det foreligger så langt ikke dokumentasjon som tilsier at barn eller gravide er spesielt utsatte. Risikogruppen inkluderer de med alder over 65 år og de med underliggende sykdommer som hypertensjon, diabetes og KOLS/astma, hjerte-karsykdom og kreft (1).

Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig covid-19 sykdom. Det ser ut til at høy alder sammen med komorbiditet gir økt risiko for alvorlige sykdomsforløp ved smitte av covid-19. Etter hvert som vi får mer kunnskap om covid-19 vil kriterier og anbefalinger kunne endres.

Se oppdatert informasjon på FHIs nettsider, med egen veileder:

(1) Immundefekte: Hematologiske pasienter, organtransplanterte, cancerpasienter i systemisk kjemoterapi eller strålebehandling og andre pasienter i immunosuppressiv behandling (herunder biologiske legemidler), samt HIV-positive med uttalt immundefekt.

Immunokompetente voksne med økt risiko for kompliserende sykdom er: 65+ år; kronisk sykdom (lungesykdom, kardiovaskulær sykdom (unntatt isolert hypertensjon), kronisk nyresykdom (GFR < 30 ml/min), kronisk leversykdom, diabetes mellitus (særlig ved sen diabetiske komplikasjoner), muskelsykdommen og neuromuskulære sykdommen med nedsatt hoste kraft eller sekretstagnasjon, svær overvekt (BMI over 35-40 avhengig av tilstedeværelse av andre risikofaktorer), pasienter med hemoglobinopatier og andre sykdommer der det vurderes at der er en økt risiko for komplikasjoner); gravide kvinner i 2. til 3. trimester og kvinner opp til 2 uker etter fødsel.

 

Sammendrag

Pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon bør i utgangspunktet tolkes som covid-19, da dette er viktig for å begrense smittespredning og raskt fange opp de som står i fare for å utvikle alvorlig sykdomsforløp.

Helsepersonell bør tilby e-konsultasjon eller videokonsultasjon

Kontakt med helsepersonell ved bruk av e-konsultasjon, videokonsultasjon eller telefon kan bidra til å redusere smittespredning.

Videoløsninger kan benyttes for konsultasjoner av de fleste helsepersonellgrupper. Det finnes EPJ-løsninger med integrert video og frittstående videoløsninger.

Videoløsninger er egnet for å opprettholde et forsvarlig tilbud, og vi anbefaler at alle helsepersonellgrupper nå gjør seg kjent med hvordan man kommer i gang.
Den enkelte behandler har ansvaret for at løsningen tilfredsstiller kravene til personvern og informasjonssikkerhet. Leverandører tilknyttet helsenettet har forpliktet seg til å følge Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.

Nye takster for videokonsultasjon på grunn av korona-viruset

På grunn av koronaviruset har det kommet nye takster for video- og telefonkonsultasjon hos fysioterapeuter, kiropraktorer, jordmødre, logopeder og audiopedagoger. Psykologer kan bruke flere takster enn før til video og andre typer digital konsultasjon. Takstendringene for disse behandlergruppe gjelder fra 23. mars.

For leger kom det først takstendringer for å legge til rette for økt bruk av video 16. mars, samt nye utvidelser 23. mars.

Se Helfos korona-sider for mer informasjon om takstendringene, spesifisert på behandlergrupper.

Informasjon til pasienten (helsenorge.no)

Veiledning

Direktoratet for e-helse har oversikt over løsninger som allerede er i bruk i helsesektoren og som tilbyr video, enten via EPJ-systemet eller frittstående. Les mer.

Les mer om ulike videoløsninger for konsultasjoner, møter og undervisning (NHN.no)

Sammendrag

Kontakt med helsepersonell ved bruk av e-konsultasjon, videokonsultasjon eller telefon kan bidra til å redusere smittespredning. Det vil også bidra til forsvarlige helsetjenester ved at det ligger gode vurderinger til grunn for når og hvor fysisk undersøkelse skal finne sted.

Anbefalingen gjelder både for håndtering av pasienter med mistenkt covid-19 og pasienter uten mistenkt covid-19.

Fastleger bør benytte diagnosekoden R991/covid-19 som sykmeldingsdiagnose ved bekreftede tilfeller

Det er opprettet en ny ICPC-2 diagnosekode til bruk ved mistenkt eller bekreftet covid-19 (koronavirussykdom) hos pasienter.

Veiledning

Den nye diagnosekoden er implementert i kodeverket av Direktoratet for e-helse og er klar for nedlastning til de ulike EPJ systemene (via leverandørene) på legekontor og legevakt. Hos noen skjer oppdateringen automatisk, men hos andre er det behov for å gjøre oppgraderingsrutiner lokalt.

I samme oppdatering er det lagt inn diagnosekoder til bruk ved senere beredskapshendelser (R992-R999/Utbruddssykdom definert av FHI, luftveier og D991- D999/Utbruddssykdom definert av FHI, fordøyelsessystemet).

Det vil gå ut informasjon fra FHI som samarbeider med Direktoratet for e-helse dersom en av disse utbruddskodene skal brukes og kriterier for bruk. Den nye diagnosekoden for covid-19 skal tas i bruk umiddelbart når den er tilgjengelig i EPJ. Den skal brukes ved mistenkt eller laboratoriebekreftet tilfelle av koronavirussykdom covid-19.

Definisjonen av mistenkt tilfelle kommer til å endre seg under forløpet av epidemien, og bør brukes etter FHIs til enhver tid gjeldende definisjon. Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80/Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991/covid-19 (mistenkt eller bekreftet) som bidiagnose.

 

Sammendrag

Formålet med opprettelsen av diagnosekoden er å overvåke utbruddet og hvordan det påvirker legesøkningen i primærhelsetjenesten, samt tilrettelegge for fremtidig forskning.

Pasienter skal ikke betale egenandel ved undersøkelser som tas på grunn av mistanke om smitte av covid-19

Covid-19 er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Dette betyr at pasienter ikke skal betale egenandel ved mistanke om smitte som medfører undersøkelse. Fritaket for egenandel gjelder også ved behandling og kontroll av sykdommen. Fritaksordningen gjelder både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Sammendrag

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-01-01-100

Apotek og bandasjister får unntak fra kravet til kundesignatur med umiddelbar virkning

Helsedirektoratet gir med umiddelbar virkning, unntak fra kravet til kundesignatur frem til 1. mai 2020 med mulighet til forlengelse etter ny vurdering.

Teknisk sett kan apotek og bandasjister sende oppgjørskrav til Helfo uten kundens signatur. Det finnes et kodeverk for slike unntak i e-resept. Helsedirektoratet vil informere Apotekforeningen og bandasjistforretningen om at apotek og bandasjister rutinemessig kan benytte koden "kunden ikke i stand til å signere" ved ekspedering og innsending av oppgjør.

Se også smittevernråd som apotek i Norge har blitt enige om (Apotekforeningen).

Sammendrag

På bakgrunn av en henvendelse fra Apotekforeningen angående smitterisiko med bruk av signaturplate og signeringspenn, har Helsedirektoratet besluttet å innføre midlertidig unntak fra krav til kundesignatur definert i punkt 6 i oppgjørsavtalen mellom Helfo og apotek. Tilsvarende unntak fra krav til kundesignatur er også besluttet innført hos bandasjister, jf. pkt. 6 i oppgjørsavtalen mellom Helfo og bandasjist.

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.