Annonsørinnhold levert av 

 Annonsørartikkel

Pasienter med depresjon? Dette må du vite

Det er store variasjoner i hvordan behandlere definerer remisjon. Resultatet er at mange depressive pasienter ikke får tilstrekkelig behandling. – Noen gir seg altfor tidlig. Partiell respons er ikke nok, sier psykiater Bo Skagen.

Han har over 15 års erfaring med psykiatri, og de siste fire årene har han drevet privat praksis ved en spesialistklinikk tilknyttet Helse Vest. Over halvparten av pasientene hans lider av depresjon, og Skagen bruker kartleggingsverktøyet MADRS aktivt. For få gjør det, mener han,

– Mange er flinke til å ta i bruk måleverktøy som MADRS, mens noen bruker dem ikke i det hele tatt. Det varierer voldsomt, sier Skagen.

Store variasjoner i restsymptomer

Hvis leger ikke følger opp og vurderer effekten av behandlingen gjennom MADRS, risikerer pasienter å stagnere i et behandlingsløp med antidepressiva. Selv ved respons, definert som en halvering av MADRS-scoren, kan restsymptomene være fremtredende.

– Det er store variasjoner, men symptomer fra den depressive episoden vil kunne henge igjen. Nedstemthet, uro, lett angst og lav energi er vanlig, også etter at MADRS-scoren er halvert, forteller Skagen.

Den erfarne psykiateren er opptatt av at behandlere også må se forbi MADRS. Han mener de aller vanligste restsymptomene ikke nødvendigvis plukkes opp av verktøyet.

– Til og med ved remisjon, altså at MADRS-scoren har falt til under 10, ser vi ofte kognitive problemer. Nedsatt konsentrasjons- og arbeidsevne er vanlige symptomer, og det fanges ikke nødvendigvis så lett opp, forklarer Skagen.

Gå hele veien

Psykiateren peker på at opp mot halvparten av dem som er i remisjon, fremdeles kan ha slike kognitive problemer. Det beskriver han som et alvorlig problem.
– Selv om man ikke føler seg deprimert, sitter altså disse kognitive problemene igjen lenger. Det kan gjøre komplekst arbeid mer krevende, men er også en sterk prediktor for snarligere tilbakefall. Hvis pasienten bare behandles til han eller hun blir bedre, men ikke helt frisk, vil oddsen være dårligere, sier han.

Skagen mener tett oppfølging og evaluering er viktig. I tillegg må behandleren være villig til å intensivere terapien, både med hyppigere samtaleterapi og med bytte av medikamenter for å fjerne symptomer.

– Alle som har jobbet med depressive pasienter, vet at veien fra dårlig til bedre er mye kortere enn fra bedre til helt bra. Men det siste lille stykket er viktig dersom du virkelig skal minske risikoen for tilbakefall.

Bytt behandling

Skagens råd er å ikke være for tilbakeholden med å bytte behandling i tilfeller hvor behandlere bare oppnår partiell respons.

– Det er langt mindre sannsynlig å oppnå remisjon dersom du fortsetter samme behandling. Den sannsynligheten kan du øke betydelig enten ved intensivering av atferdsendring, medikamentell omlegging eller hyppigere samtaleterapi. Vi ser at pasienter kan gå i måneder og år hos leger og terapeuter uten å komme i mål, fordi behandlingen ikke endres nok.

Psykiateren forteller at han ofte får spørsmål om man risikerer å miste oppnådd effekt ved partiell respons, dersom man fortsetter behandlingen med et annet legemiddel. Det mener han er en overdrevet bekymring.

– Det er selvsagt en teoretisk mulighet for det. Men studier viser at det er stor forskjell på dem som får endret medikament og dem som bare fortsetter med det samme. Nær 40 % oppnår remisjon ved det første medikamentet, men ytterligere 30 % gjør det når de bytter. Det er altså ikke noe en bør være redd for, forklarer Skagen.

Trapp gradvis opp

Når pasienten føler seg klar for å komme tilbake i arbeid, har psykiateren et klart råd:

– Etter tunge depressive episoder er det viktig at pasientene er bevisst på at de tross alt har vært alvorlig syke, selv om de føler seg bedre. Det må de rundt dem og arbeidsgiver også være klar over, og de bør trappe opp arbeidsbelastningen gradvis, sier Skagen og avslutter:

– Arbeidskapasitet er sammensatt. Endringer i energinivå, søvn og døgnrytme er restsymptomer som kan påvirke arbeidskapasiteten, men viktigst er ofte de kognitive problemene. Derfor er det avgjørende med tett oppfølging av behandler i etterkant.

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.