Annonsørinnhold

Produsert av
Tilbake til NHI.no

Annonsørinnhold

Produsert av: MSD

Flere Hepatitt C pasienter kan nå få behandling1

Hepatitt C pasienter med genotype 1 kan nå bli tilbudt behandling uavhengig av fibrosegrad. Zepatier er anbefalt av Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) som førstevalg ved behandling av Hepatitt C-pasienter med genotype 1a uten cirrhose eller med kompensert cirrhose og genotype 1b med kompensert cirrhose. Avtalen gjelder fra 1.3.2017 til 30.11.2017 med opsjon til forlengelse til 28.2.20181.

Studier har vist at 93-96 % av genotype 1 pasienter kan kureres med 12 ukers interferonfri behandling. 12 ukers behandling er tilstrekkelig for de fleste pasientene. Doseringer er 1 tablett daglig. De vanligst rapporterte bivirkningene (mer enn 10%) i kliniske studier var fatigue og hodepine2. Se utvalgt sikkerhetsinformasjon og preparatomtale (SPC) for mer informasjon.

HCV-behandling er i rask endring. I løpet av de siste fem årene er direktevirkende antivirale legemidler blitt tilgjengelige for bruk i Norge. Så å si alle med kronisk HCV kan dermed oppnå å bli virusfri. Oppstart av behandling skal gjøres av spesialist i infeksjonsmedisin, gastroenterologi eller pediatri 3.

Hepatitt C3

Kronisk hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon er et globalt helseproblem, og Verdens helseorganisasjon anslår at 130-150 millioner er infisert. I Norge er prevalensen av anti-HCV blant voksne 0.7%, høyest blant de født på femti- og sekstitallet (1,6%) og lavest blant de født før 1940 (<0,2%). HCV smitter gjennom perkutan eksponering for infisert blod. De aller fleste HCV-smittede i Norge er smittet gjennom injiserende rusmiddelbruk, og alle personer med slik erfaring bør undersøkes.

Se oppdatert veileder her.

Det naturlige forløpet av en HCV-infeksjon er bare delvis kjent. Etter eksponering for HCV vil 20-50% oppleve spontan remisjon. De som utvikler kronisk infeksjon, vil ha ulik grad av fibroseutvikling, og akkumulasjon av fibrøst vev i leveren kan over tid føre til cirrhose. Etter 20 år varierer cirrhoseprevalensen i studier fra 3 % til 20 %.

Genotyper4

Minst seks ulike genotyper og ca. 30 subtyper av viruset er identifisert. Ulike genotyper dominerer i ulike deler av verden. Ca. 50% av tilfellene i Norge er genotype 3 og ca. 40% er genotype 1, samt enkelte tilfeller av genotype 2, 4, 5 og 64.

Genotype påvirker valg av og respons på medikamentell behandling.

Hvordan stilles diagnosen?3

Ved mistanke om HCV-infeksjon undersøkes serum for HCV-antistoffer. Kronisk infeksjon verifiseres ved påvisning av HCV-RNA med PCR-metodikk. To negative HCV-RNA-undersøkelser tilsier at det ikke foreligger kronisk hepatitt C.

Hvem skal henvises til spesialist?3

Alle pasienter med kronisk hepatitt C (HCV-RNA-positive), også de med normale transaminaser bør tilbys utredning hos spesialist i infeksjonsmedisin, gastroenterologi eller pediatri. 

Se oversikt over pasientgrupper her

Nye legemidler3

HCV-behandling er i rask endring. I løpet av de siste fem årene er direktevirkende antivirale
legemidler blitt tilgjengelige for bruk i Norge. Så å si alle med kronisk HCV kan dermed
oppnå å bli virusfri.

LIS-anbefalinger1

Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), en divisjon i Sykehusinnkjøp HF, eies av helseregionene og arbeider for alle offentlige sykehus. Formålet til LIS er å legge grunnlag for avtaler om kjøp og levering av legemidler etter oppdrag fra helseforetak og dermed redusere kostnadene til pasientbehandling.

Anbefalinger1

De administrerende direktørene i helseregionene har vedtatt å benytte LIS spesialistgruppes anbefalinger som instruks i egne helseforetak. Instruksen betyr at rimeligste alternativ skal velges blant de ulike behandlingsalternativene.

Zepatier er anbefalt av Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) som førstevalg ved behandling av Hepatitt C-pasienter med genotype 1a uten cirrhose eller med kompensert cirrhose og genotype 1b med kompensert cirrhose.
Avtalen gjelder fra 1.3.2017 til 30.11.2017 med opsjon til forlengelse til 28.2.2018.

LIS-anbefalingene er gjeldene fra 01.03.2017 - 30.11.2017, med opsjon til forlengelse til 28.02.2018.

 

 

Før forskriving av Zepatier, les preparatomtalen.

For ytterligere informasjon om anbefalte behandlinger, les Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C hos voksne, mars 2017

 

Referanser

  1. LIS Hepatitt C-avtaler 2017, per 13. juni 2017.
  2. Zepatier SPC Juli 2017, avsnitt 4.1, 4.2, 4.8, 5.1.
  3. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-infeksjonsmedisin/Nyheter/Oppdatert-hepatitt-C-veileder---mars-2017/, per 16. mai 2017
  4. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hepatitt-c---veileder-for-helsepers/, per 16. mai 2017.

 

Utvalgt sikkerhetsinformasjon 

ZEPATIER (50 mg Elbasvir og 100 mg Grazoprevir)
Indikasjon
ZEPATIER er indisert til behandling av kronisk hepatitt C (CHC) hos voksne med eller uten kompensert cirrhose (kun Child-Pugh A) infisert med HCV genotype 1 eller 4.

Dosering
Behandling med ZEPATIER bør initieres og overvåkes av lege med erfaring i behandling av pasienter med CHC. Doseringen er 1 tablett en gang daglig. Se produktomtalen for detaljer rundt dosering, varighet og kombinasjoner med andre produkter.

Kontraindikasjon
Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene (se punkt 6.1 i produktomtalen for hjelpestoffer).
Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B eller C).
Samtidig administrering med hemmere av organisk aniontransporterende polypeptid 1B (OATP1B), indusere av cytokrom P450 3A (CYP3A) eller P-glykoprotein (P-gp).

Advarsler og forsiktighetsregler
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig (svart trekant). Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

Leverfunksjonstester bør utføres før behandling, ved behandlingsuke 8 og som klinisk indisert. Ytterligere leverfunksjonstester bør utføres ved behandlingsuke 12 hos pasienter som får 16 ukers behandling.

Pasienter skal instrueres i å kontakte helsepersonell umiddelbart hvis de opplever begynnende fatigue, svakhet, manglende appetitt, kvalme og oppkast, ikterus eller misfarget feces.

Seponering av ZEPATIER skal vurderes hvis ALAT bekreftes å være høyere enn 10 ganger ULN eller hvis økning i ALAT følges av tegn eller symptomer på leverinflammasjon, økende konjugert bilirubin, alkalisk fosfatase eller internasjonal normalisert ratio (INR).

Vanligste bivirkninger
De vanligst rapporterte bivirkningene (mer enn 10 %) i kliniske studier var fatigue og hodepine.

Interaksjoner
Se kontraindikasjoner. I tillegg er samtidig bruk av ZEPATIER og sterke CYP3A-hemmere ikke anbefalt på grunn av økt konsentrasjon av elbasvir og grazoprevir. Nøye overvåkning av INR er anbefalt ved samtidig behandling med vitamin K-antagonister ettersom leverfunksjon kan forandre seg under behandling med Zepatier.

Før forskrivning av ZEPATIER se preparatomtalen.

INFC-1215527-0007 10/17

Dette innholdet er ikke laget av NHI.no sin redaksjon, men annonseavdelingen til NHI. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med kontakt@nhi.no.