Nyhetsartikkel

Aktive skoletimer - bedre resultat

Matematikk og stavetimer med hopp, sprett, jogging og knebøy ga bedre skoleresultater.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Pediatrics i mars 20161.

Forfatterne av den nederlandske studien skriver at bruk av fysisk aktivitet som et læringsmiddel i skoleundervisning er en ny måte å lære på. Målet med studien var å undersøke hvilken effekt dette har på skoleresultatet.

Tre skoletimer i uken

I studien ble bruk av fysisk aktivitet til å lære matematikk og staving undersøkt. Studien var (cluster-) randomisert og kontrollert, og deltagerne var 499 barn med en gjennomsnittsalder på åtte år. Deltagerne kom fra 12 skoler. Ved hver av disse skolene var en andreklasse og en tredjeklasse tilfeldig utvalgt til enten testgruppe eller kontrollgruppe. Kontrollgruppene fikk vanlig klasseromsundervisning, mens gruppen som skulle teste den nye undervisningsmetoden hadde fysisk aktive undervisningstimer i 22 uker, i tre timer per skoleuke. Resultatene ble målt i tester som ble gjort før studien startet, etter ett år, og etter to år.

Øvelsene

- I hver skoletime ble 10-15 minutter brukt på matematikkaktivitet, og 10- 15 minutter ble brukt på språkaktivitet. Ved starten av hver time sto elevene bak eller ved siden av pulten sin. I løpet av timen utførte elevene grunnleggende øvelser eller spesifikke øvelser (som knebøy, boksing i lufta og lignende). De spesifikke øvelsene ble utført hver gang barna løste en skoleoppgave. For eksempel måtte ordet "hund" staves ved å hoppe for hver bokstav du sa. De grunnleggende øvelsene ble utført i løpet av den gjenværende tiden av skoletimen, for eksempel når barna tenkte på en spesifikk sum. Grunnleggende øvelser kunne være å marsjere, jogge eller hoppe på stedet, sier Marijke Mullender-Wijnsma, som er førsteforfatter av studien, til NHI.no.

Høy intensitet

Etter at de to årene var omme, fant forfatterne at barna som hadde fått alternativ undervisning, hadde betydelig større økning i hastighetstester i matematikk, bedre resultater i generell matematikk, og bedre resultater i staving enn kontrollgruppen. Dette utgjorde en læringsgevinst som tilsvarte et forsprang på fire måneder. Det var ingen forskjell på gruppene i lesetesten.

Det var også utfordringer knyttet til inkluderingen av fysisk aktivitet i disse timene.

- Til å begynne med var barna veldig entusiastiske, men etterhvert ble timene en vanlig del av skoleuka. Noen klaget da over intensiteten på øvelsene. Målet vårt var at øvelsene skulle ha moderat til energisk nivå. Men jevnt over likte elevene timene, de opplevde det som en fin avveksling fra de vanlige skolerutinene, sier Mullender-Wijnsma.

Lovende metode

Forfatterne undersøkte også om undervisningen hadde noen innvirkning på barnas kondisjon, men fant der små forskjeller eller ingen forskjell.

Forfatterne konkluderer med at fysisk aktive skoletimer bedrer matematikk og staveresultater, og at det er en lovende ny undervisningsmetode.

Kilder

Referanser

  1. Mullender-Wijnsma M, Hartman E, de Greeff JW, Doolaard S, Bosker RJ, Visscher C. Physically Active Math and Language Lessons Improve Academic Achievement: A Cluster Randomized Controlled Trial. Pediatrics 2016. pediatrics.aappublications.org