Nyhetsartikkel

Hodepine hos barn

Hodepine forekommer hos 1 av 20 barn i førskolealder. Og problemet øker med barnets alder.

Omtrent 1 av 5 barn har hatt tilbakevendende hodepine i 14-årsalderen. Så mange som 7 av 10 barn og unge har hatt spredte hodepineepisoder.

Ifølge det danske migreneforbundet kan hodepine også oppstå hos barn ned i to-årsalderen.

I den generelle veilederen til Norsk barnelegeforening beskrives hodepiner hos barn, årsaker og behandling. De deler hodepinen som forekommer hos barn, inn i tre ulike typer:

  • Spenningshodepine
  • Migrene
  • Hodepine forbundet med annen sykdom

Kjennetegn ved spenningshodepine

Å ha spenningshodepine beskrives gjerne som et stramt bånd over pannen og rundt hodet, og ofte setter hodepinen inn i forbindelse med stress. Den er sjelden til stede fra morgenen, men inntreffer og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte opplever også kvalme, lyd- og lysskyhet, men disse plagene er ikke like fremtredende som ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig og oppkast forekommer sjelden i forbindelse med denne typen hodepine.

Les mer om spenningshodepine på NHI.no her

Denne type hodepine rammer to til tre av hundre barn før skolealder. Antall barn som rammes, stiger med årene og spenningshodepine blir etter hvert den vanligste formen for hodepine.

Ifølge veilederen har spenningshodepine hos barn følgende kjennetegn:

  • Kommer ofte sigende utover dagen
  • Smertene er jevnt trykkende, og de kan føles som et bånd rundt hodet
  • Barn med spenningshodepine fortsetter ofte med aktiviteter, enten de leker eller er i skolen
  • Til tross for hodepine har de ofte lyst på mat, dette kan lindre smerten

Les om behandling og forebygging av spenningshodepine her

Migrene hos barn

Mellom tre og sju prosent av alle barn har vært plaget av migrene, og de fleste av dem får anfall minst en gang i måneden. Migrene begynner oftest når barnet er rundt 10 år, men også små barn kan rammes.

Det ser ut til at migrene følger familien, for ifølge det danske migreneforbundet har tre av fire med migrene også familiemedlemmer som sliter med det samme.

Barna som får migrene før de er 10 år gamle, har ofte flere familiemedlemmer, og da i hovedsak foreldre, som har migrene.

Hos barn er de fleste anfallene kortvarige, og omtrent halvparten av barna har anfall som varer under to timer.

Årsaken til migrene er ikke fullstendig klarlagt. Forskere mener at det er en nevrovaskulær sykdom, det vil si at anfallene skyldes feil i nerveceller og i blodsirkulasjonen i hjernen. Man tror at endringer i nerveimpulser fører til endringer i blodomløpet, og at dette utløser smerten.

Hormonelle faktorer, arv og ytre faktorer bidrar til å utløse anfall med migrene.

Les mer om migrene på NHI.no her

Ifølge veilederen beskriver barna migreneanfallene ofte som trykkende, og under halvparten har klassiske bankende smerter. Mange av barna har også magesmerter i forbindelse med migreneanfall. Hos enkelte kan magesmerter være eneste symptom på migrene. Søvn virker lindrende for de fleste barn med migrene.

Et migreneanfall inndeles i flere faser, og veilederen beskriver hvordan disse fasene oppleves hos barn:

  • Innledningsfasen: Den starter gjerne flere timer før smertene kommer. Barnet kan da være litt trett, føle generelt ubehag eller ha spesiell sultfølelse.
  • Aurafasen: I barnealder er aurafasen ofte ikke så tydelig. Denne fasen kan virke skremmende for barnet. Barnet kan oppleve flimrende lysglimt, svimmelhet, stikking i en hånd eller en arm og prikking i ansiktet. I enkelte tilfeller oppleves også afasier, som gjør at barnet midlertidig får problemer med å snakke.
  • Hodepinefasen: Denne fasen inntrer med hurtig innsettende sterk hodepine. Hodepinen kan være jevnt trykkende eller oppleves som bankende. Smerten kan være lokalisert bak det ene øyet eller i tinningen. Hos andre er smertene diffust lokalisert på begge sider, men sjelden i bakhodet. Barna kan reagere på sterkt lys og høye lyder, og i noen tilfeller ledsages smertene av kvalme og brekninger. Typisk for migrene er at barnet vil ligge i ro, helst i et mørkt rom under anfallet. Migreneanfall gir også nedsatt matlyst. Søvn lindrer ofte smertene under et migreneanfall, og mange er mye bedre når de våkner.
  • Etterfasen: Kan vare noen timer. Diaré og hyppig vannlating kan indikere at kroppen vil kvitte seg med ekstra væske, som holdes tilbake under anfallet.

Les om behandling og forebygging av migrene her

Hva trigger hodepinen?

Det er ikke kjent hva som skjer under et migreneanfall, og det som trigger hodepinen kan være forskjellig fra barn til barn. Det er lurt å finne ut hva som trigger hodepinen, det kan for eksempel være:

  • Stress/anspenthet - anfallet kan komme i en avslapningsfase etter en belastning
  • Mangel på søvn
  • Uregelmessige måltider - barn med migrene har ofte behov for relativt hyppige måltider
  • Sterkt lys eller høy lyd
  • Enkelte matsorter og krydder
  • Omgivelsesfaktorer - som varme, kulde, flimmer fra TV osv.
  • Fysisk anstrengelse

For å kartlegge hva som trigger hodepinen til barnet, kan det være lurt å føre en hodepinedagbok.

Det danske migreneforbundet skriver at barn opplever migreneanfall minst like ubehagelig som voksne. Barn med migrene har flere søvnforstyrrelser enn andre barn, men man vet ikke om det er migrenen som gir disse forstyrrelsene eller om det er søvnforstyrrelsene som utløser migrenen.

Annen hodepine

Barn kan også ha andre typer hodepine som er forbundet med sykdom.

For eksempler kan infeksjoner (bihulebetennelse, andre infeksjoner, helt unntaksvis hjernehinnebetennelse), blødninger, jernmangelanemi, nervebetennelser og hjernesvulster gi hodepine.

Ved disse tilstandene er hodepine sjelden eneste symptom.