Informasjon

Å være sammen under sykdommen

Smitter kreft? Kan far dø mens jeg er på skolen? Hva gjør kreften med mor? Blir far sykere hvis jeg bråker? Kommer jeg til å bli ertet på skolen fordi mor har mistet håret?

Temaside om Korona

Når barnet får vite at far eller mor har kreft dukker det etter hvert opp mange spørsmål. Barnet har derfor et jevnlig behov for å snakke med en voksen.

Ofte vil barnet være redd for at også andre i familien skal rammes av katastrofe eller dødelige sykdommer. Derfor er det viktig å fortelle at de fleste sykdommer ikke er alvorlige. Det er beroligende for barnet å vita at forkjølelse og influensa ikke er farlige på samme måte som kreft kan være det. Understrek gjerne at det ikke er andre i familien som er alvorlig syke eller holder på å dø - eller snakker om det hvis så er tilfelle.

Husk at barn ikke har behov for lange samtaler. De snakker og gråter i små porsjoner. Barn lever i nuet. De spør, får svar, og løper så ut igjen for å leke videre. Senere dukker nye spørsmål opp.

Kroppskontakt gir trygghet

Når det skal snakkes om noe som er vanskelig er det ofte til hjelp hvis man holder godt rundt barnet, tar det i hånden, eller har kroppskontakt på annen måte. Fysisk nærhet forteller tydeligere enn noe at "du og jeg er sammen her og nå, og jeg er glad i deg". Ofte føler barnet seg også tryggere hvis den voksne befinner seg i øyenhøyde.

Når barnet ikke spør

Det er ikke alltid at barn spør så mye. Det kan selvfølgelig komme av at de har fått svar på det de lurer på; tausheten kan imidlertid også være et tegn på at barnet er skremt over de voldsomme og ukjente følelsene som farens eller morens sykdom har fremkalt, eller kanskje på at barnet tør dele sine følelser med foreldrene eller andre voksne.

Som regel vil barn ikke snakke om hva de føler hvis de blir presset. De voksne kan imidlertid hjelpe samtalen på gli ved f.eks. å si at "mange barn blir sinte på faren sin når han er syk" eller "mange barn lurer på om det er deres skyld når mor må på sykehus". På den måten viser de voksne at det er lov å snakke om vanskelige følelser. Det gir i mange tilfeller barnet mot til å åpne seg. Viker de voksne unna ved å fortelle barnet at "det går nok bra alt sammen" holder barnet opp med å spørre.

Å føle seg elsket

Det aller viktigste for et barn er å føle seg elsket av foreldrene. Det kan imidlertid være vanskelig å forstå at far og mor er like glad i barna sine, selv om de ikke har så mye overskudd til å være sammen med dem som før. Kanskje er de også sinte, trette og irritable. Da er det viktig at foreldrene er påpasselige med å bekrefte sin kjærlighet, i ord eller ved å ta barnet godt inntil seg. Ofte er det også fornuftig å forklare barnet hvorfor man er irritabel; selv ganske små barn klarer å forstå at voksne reagerer slik når de har det vanskelig.

Nysgjerrige spørsmål

Det hender at barn med syke foreldre utsettes for taktløse spørsmål fra voksne som spør mer av nysgjerrighet enn av omsorg. Ofte mangler barnet kunnskapen og innsikten som skal til for å svare, og blir skremt og forvirret over spørsmålene.

Det beste foreldrene kan gjøre er - sammen med barnet - å finne et konkret svar som kan brukes i slike situasjoner. For eksempel "Faren min har kreft og får en sterk medisin som gjør at han mister håret og ser trett ut. Legene gjør alt de kan for å hjelpe ham." Også hvis barnet blir ertet av andre barn kan det være god hjelp i å snakke åpent om sykdommen og behandlingen, og de voksne kan støtte barnet i å finne egnede ord og utrykksmåter.

Lek hjelper barnet

Det er viktig at barn får muligheter til å utfolde seg kreativt under foreldres sykdom. Gjennom lek viser barnet sine følelser, og gir dermed de voksne anledning til å forstå hva som opptar det.

Mange små barn leker for eksempel sykehus, med dukker og barn vekselvis som lege og pasient. I leken kan barnet få utløp for de tankene det er vanskelig å sette ord på. Å leke med bandasjer og plaster, og kanskje et "doktorsett", kan være til stor hjelp for et barn som skal bearbeide de vanskelige følelsene.

Ofte tegner barn også motiver som har forbindelse med familiens nye situasjon. Slike tegninger kan være et godt utgangspunkt for en samtale med barnet.

La hverdagen fortsette

Barn føler seg tryggest hvis den hverdagen de kjenner kan fortsette så uforandret som mulig under sykdomsperioden. Vær oppmerksom på at selv korte atskillelser fra den syke kan skape angst. For eksempel er det ikke uvanlig at barn er redde for at den syke skal være borte når de kommer hjem fra skolen.

Hvis fars eller mors sykdom er livstruende kan det være klokt å la barnet være hjemme så mye som mulig. For barnet kan tiden her være mer verdifull enn for eksempel et leirskoleopphold. Send ikke barnet bort hvis det kan unngås; har de voksne behov for avlastning er det best å få noen til å passe barnet i hjemmet.

Når mor eller far er døende

Når foreldre er i ferd med å dø er det viktig at barnet kan være sammen med den syke i den siste tiden. Også små barn vil gjerne gi uttrykk for sin kjærlighet og omsorg. Det kan de for eksempel gjøre ved å gi tegninger eller blomster, dette gir en plass i familiefellesskapet omkring den døende. Større barn vil ofte gjerne hjelpe de voksne med å pleie den syke.

Gode minner kan dempe smerten ved å miste far eller mor. Det kan være godt for barnet om den syke skriver et brev, snakker inn noe på lydbånd (eksempelvis et eventyr), eller får laget et videoopptak.

For et barn er det viktig å få ta avskjed med en døende far eller mor, det har stor betydning for hvordan det senere vil bearbeide sorgen. Derfor skal man ikke sende barnet bort de siste dagene eller timene, men gi det mulighet til å være tilstede. Best er det hvis avskjeden kan begynne mens den syke er i stand til å være med; til å si noen ord eller kjærtegne barnet sitt - det viktigste for barnet er allikevel å få oppleve avskjeden som noe viktig og endelig. Da blir døden mer virkelig for barnet, og senere er det litt lettere å forholde seg til at mor eller far er borte.

Når barnet er hos den døende trenger det å ha en voksen det føler tillit til hos seg, én som kan være til støtte i en vanskelig stund. Her har både helsepersonell og andre voksne en viktig oppgave.

Skjer dødsfallet uventet kan sorgen få et langt vanskeligere forløp enn om barnet har hatt tid til å innstille seg på det som skal skje. Derfor kan det være klokt å forberede barnet på det verste, selv om det ennå er håp om at alt skal gå godt. Så får heller barn og voksne glede seg sammen om den syke blir bra igjen.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen