Informasjon

Kreft hos en forelder

Når en familie rammes av alvorlig sykdom, har barnet ekstra bruk for de voksne i barnehagen og skolen, eller andre voksne som står det nær.

Hopp til innhold

Hvis den syke bor alene med barnet, er det viktig at det finnes støttepersoner som kan ta seg av dem begge. Barn i slike situasjoner bekymrer seg ofte over hvordan det skal gå med dem hvis far eller mor dør, og søsken kan være redde for at de skal bli skilt fra hverandre. Er det fare for at sykdommen kan få et dødelig utfall er det derfor viktig å snakke med barna om hvilke muligheter de har, f.eks. å bo hos den andre av foreldrene, hos slektninger, pårørende, venner eller i et fosterhjem. Et kontor for familierådgiving kan bidra med råd og veiledning.

Beskjed til barnehage og skole

Lærere og barnehagepersonale bør få skikkelig informasjon om sykdommen og behandlingen, slik at de på best mulig vis skal kunne støtte barnet. Blant annet bør de få beskjed når den syke blir innlagt. De kan også ha behov for å vite hva de skal svare på konkrete spørsmål fra barnet - f.eks. at fars eller mors hår vokser ut igjen etter cellegiftbehandlingen, eller at kreft ikke smitter. Foreldrene kan vanligvis selv gi de nødvendige opplysningene til skole eller barnehage, men det går også an å be sykehuspersonalet eller Den Norske Kreftforenings omsorgssenter om å informere.

Det er viktig å bli enig om hvordan og hvor mye man skal snakke om sykdommen, slik at barnet ikke blir forvirret og usikkert på grunn av opplysninger som ikke er i samsvar med hverandre. Dessuten bør man diskutere hva man skal si til barnets venner om den nye situasjonen, og hvordan dette i så fall skal skje. Større barn bør få være med på å bestemme hvordan klassekameratene skal orienteres; i mange tilfeller ønsker de selv å fortelle om sykdommen.

Det kan også være en fordel om læreren eller en fra barnehagen kan komme på besøk i hjemmet, slik at man kan få snakket grundig igjennom de spørsmål som oppstår.

En liten huskeliste

  • Ta deg tid til hyggestunder og fysisk nærhet
  • Fortell litt om gangen, ikke kom med lange forklaringer
  • Fortell igjen og igjen at barnet er elsket, og at ingen kan noe for sykdommen
  • Fortell at sykdommen kan gjøre både far og mor mer irritable og oppfarende enn ellers
  • La barnet få vise sine følelser - både glede og sinne
  • La barnet få vise omsorg og hjelpe til, men ikke la det få en voksens rolle. Ikke ros tapperhet
  • La barnet få tid til å leke med sine kamerater. Hjelp det med å fortelle at far eller mor er syk
  • Husk at barn ikke bare krever omsorg. De har også mye å gi en familie som er preget av alvorlig sykdom

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.