Nyhetsartikkel

Barn som mishandler dyr, har ofte selv blitt mishandlet

Eldre barn som mishandler dyr, har høyere sannsynlighet for å selv ha blitt mishandlet, enn barn som ikke mishandler dyr.

Dette ifølge en gjennomgang av studier (review) som ble publisert i tidsskriftet Archives of Disease in Childhood i juli 20181.

15 studier ble inkludert i gjennomgangen.

Den aktuelle gjennomgangen fant at barn som mishandler dyr, har to til tre ganger høyere sannsynlighet for selv å ha blitt utsatt for mishandling - eller for å ha vært vitne til vold i hjemmet.

Overgrep mot kjæledyr kan bli et middel til å etablere makt og kontroll i familien, skriver forfatterne.

Dyremishandling

Dyremishandling har blitt definert som sosialt uakseptabel oppførsel, der man med vilje påfører et dyr unødig smerte, lidelse, stress eller død. Voksne som oppdager slik atferd hos barn, blir ofte forferdet og atferden anses som svært unormal, skriver forfatterne av gjennomgangen, før de fortsetter: Men det ser ikke ut til at slik atferd er unormal.

Fra tre til 44 prosent av barn har sannsynligvis mishandlet et dyr i oppveksten. Selv om slik atferd hos små barn kan tilskrives det å utforske verden, kan det hos barn som er over ti år gjenspeile mishandling som foregår i familien. Det bør derfor utløse bekymring for disse barnas velferd.

Høyere sannsynlighet om det er en jente

Tidligere forskning på dette området antyder at forbindelsen øker med barnets alder. Det vil si at et barn på fem år som mishandler et dyr, har tre ganger så høy sannsynlighet for å selv bli mishandlet, mens det er fem ganger så høy sannsynlighet hos et barn på tolv år. 

Barn som blir vitne til vold mellom foreldrene, har tre ganger så høy sannsynlighet for å mishandle dyr, antyder studien.

Dyremishandling blir oftere utført av gutter enn av jenter. Dersom det er en jente som står bak mishandlingen, antyder forskningen at det er enda mer sannsynlig at barnet selv har blitt mishandlet.

Svakheter ved studiene

En svakhet ved disse studiene er at de er basert på hva barna husker selv som eldre barn eller i voksen alder. Sannsynligvis er forekomsten av dyremishandling høyere enn det som er rapportert.

At begrepet dyremishandling er vidtfavnende, gjør det også komplisert. Blant annet gjelder dette hvilke dyr som skal inkluderes i denne sammenhengen. Det har blitt foreslått at kjæledyr som hund og katt har større sannsynlighet for å si noe om mishandling i familien. 

Forfatterne peker også på at sammenhengen ikke er symmetrisk: Bare ett av fem barn som selv ble mishandlet, mishandlet dyr, men nesten halvparten av de barna som mishandlet dyr, hadde selv blitt mishandlet.

Bør spørre om kjæledyrenes helse

I konklusjonen skriver forfatterne at ved mistanke om mishandling av barn, bør det bli vanlig å spørre om hvordan kjæledyrene i familien har det, om hvor mange kjæledyr familien har og har hatt, og om de har blitt behandlet for skader. Videre skriver de at aktuell informasjon om barns mishandling av dyr, bør utveksles mellom veterinærer og barnevernstjenester for å beskytte sårbare barn og dyr.

 

Kilder

Referanser

  1. Lee-Kelland R, Finlay F. Children who abuse animals: when should you be concerned about child abuse? A review of the literature. Archives of Disease in Childhood 2018; 103: 801-805. adc.bmj.com