Informasjon

Alt du trenger å vite om HPV-vaksinen

HPV-vaksinen forebygger smitte av humant papillomavirus (HPV) som kan føre til kreft i livmorhalsen. HPV-vaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn, samt i opphentingsprogrammet for jenter opp til 26 år.

Svært utbredt infeksjon

Humant papillomavirus (HPV) er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen hos både kvinner og menn. Man anslår at over 70% av seksuelt aktive mennesker blir infisert i løpet av livet. I over 90% av tilfellene kvitter kroppen seg med viruset selv. HPV er årsaken til kjønnsvorter og smitter oftest ved vaginalt eller analt samleie. Det er definert over 200 ulike typer av viruset, og 40 av disse infiserer hud og slimhinner i underlivsområdet. Men hos kvinner er det også påvist en klar sammenheng mellom viruset og livmorhalskreft. Det er særlig type 16 og 18 som er forbundet med kreftutviklingen. Disse typene fører ofte til celleforandringer i livmorhalsen som er forstadiet til kreft. Vaksinen beskytter mot HPV-infeksjon, og den reduserer dermed risikoen for livmorhalskreft.

Hyppig kreftform

Livmorhalskreft er den tredje hyppigste kreftformen som rammer kvinner globalt, og det er den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) rammes en halv million av verdens kvinner hvert eneste år av livmorhalskreft. Forekomsten av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 prosent siden 1950-tallet. Dette skyldes primært at Norge har et effektivt screeningtilbud mot denne sykdommen. Antall tilfeller med livmorhalskreft har vært relativt stabilt de siste ti årene, men det har vært stigende fra 2013. I 2015 fikk 370 kvinner livmorhalskreft. I samme år døde 79 kvinner av sykdommen.

HPV forårsaker også andre kreftformer, som kreft i vulva, vagina, analkanal, penis og svelg.

To typer HPV-vaksine

Det finnes tre godkjente HPV-vaksiner; Gardasil, Gardasil 9 og Cervarix. Gardasil 9 er en videreutvikling av Gardasil, og gir en bredere beskyttelse mot HPV-relatert sykdom og kreft. I løpet av 2017 vil vaksinen Gardasil 9 derfor erstatte Gardasil på det norske markedet. Både Gardasil 9 og Cervarix beskytter mot HPV-typene 16 og 18, som er årsak til de fleste tilfeller av livmorhalskreft. I tillegg beskytter Gardasil 9 mot både kjønnsvorter (HPV 6 og 11) og ytterligere fem høyrisiko HPV-typer som også forårsaker kreft.

Både Gardasil 9 og Cervarix administreres i to doser med 5 – 13 måneders mellomrom til barn mellom 9 og 14 år. For personer over 15 år anbefales tre doser. Det er dokumentert god effekt av vaksinen opp til 45 år, og det er i prinsippet ingen øvre aldergrense for å ta HPV-vaksine.

Gardasil har vært brukt til jenter i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2009, og vaksinen har dermed gitt beskyttelse både mot livmorhalskreft og kjønnsvorter. Dette har medført en merkbar nedgang i antall kjønnsvorter, til tross for at det kun er jenter som har blitt vaksinert.

Som følge av anbudskonkurranser, besluttet Folkehelseinstituttet våren 2016 at vaksinen Cervarix skal tilbys til jenter født etter 1991 og også at Cervarix skal erstatte Gardasil i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2017. Personer som ønsker en vaksine som gir beskyttelse mot flere HPV-typer, herunder de typene som forårsaker kjønnsvorter, må bekoste dette selv.

Gir HPV-vaksinen bivirkninger?

Som ved de fleste injeksjonsvaksiner gir også HPV-vaksinen hos noen litt lokal ømhet på stikkstedet.

Det har imidlertid vært flere presseoppslag om påståtte alvorlige bivirkninger som senere er tilbakevist av både europeiske og amerikanske helsemyndigheter, som ikke fant noen årsakssammenheng mellom de påståtte bivirkningene og HPV-vaksinering. Fordelen ved å få vaksinen vurderes som langt større enn risikoen for bivirkninger.

Mer om bivirkningssituasjonen i Norge finner du her:

https://nhi.no/for-helsepersonell/nytt-om-legemidler/bivirkninger-ved-hpv-vaksine/

Nobelprisen i medisin

Den tyske virusforskeren Harald zur Hausen vant Nobelpris i medisin i 2008 for påvisningen av HPV som den viktigste årsaken til livmorhalskreft. Det har tatt lang tid å overbevise andre forskere om denne sammenhengen. Allerede i 1974 holdt Hausen et foredrag som antydet dette. Men det ble ikke akseptert av fagmiljøet som mente observasjonene hans ikke holdt mål. Den allminnelige oppfatningen på den tiden var at herpesviruset var en årsak til livmorhalskreft. Etter intens forskning og dokumentasjon ble teorien relansert i 1983 - denne gangen med mye bredere aksept. I dag er det ingen tvil. Uten Harald zur Hausens oppdagelse ville ikke HPV-vaksinen blitt laget.

Vil du vite mer?