Informasjon

Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, hemophilus

Fra Folkehelsas brosjyre: Vaksinasjon i barne og ungdomsalder

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (Dtp-IPV-Hib). Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og gis ved 3 mnd, 5 mnd og 12 mnd alder.

Sykdomsomtaler

Difteri

  • Difteri (forkortet D) er en nese-halsinfeksjon som skyldes difteribakterier. Bakteriene danner giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter 2. verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952, har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet. Fortsatt forekommer difteri i deler av Europa og i andre verdensdeler.
  • Vil du vite mer om difteri?

Stivkrampe

  • Stivkrampe (tetanus - forkortet t) skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk.
  • Vil du vite mer om stivkrampe?

Kikhoste

  • Kikhoste (pertussis - forkortet p) er en langvarig (6-12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er meget smittsom - nær 100 % fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere. Den kan være farlig for små barn, spesielt spedbarn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall, og i sjeldne tilfeller død
  • Vil du vite mer om kikhoste?

Poliomyelitt

  • Poliomyelitt (forkortet - polio) er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelses symptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernebetennelse og kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer. Før vaksinen kom i 1957, var det årlige polioepidemier i Norge der fl ere hundre barn og ungdommer fi kk varige lammelser. Opptil 10 % døde. Etter at vaksinasjon ble innført, er sykdommen under kontroll i Norge og en rekke andre land. Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykommen er fremdeles utbredt i flere land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst
  • Vil du vite mer om poliomyelitt?

Hemophilus-influenza infeksjon

  • Bakterien Haemophilus influenzae type b (forkortet - Hib) var den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse hos barn under 5 år i Norge før vaksinen ble tilgjengelig. Hib kan også gi andre alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjonen ble innført i 1992, er Hib-infeksjoner nærmest forsvunnet
  • Vil du vite mer om Hib-infeksjon?

Femkomponentvaksinen

Det benyttes en blandings-vaksine mot disse 5 sykdommene: Dtp, polio og Hib

  • Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner, men den giftige virkningen er fjernet
  • Kikhostevaksinen besto tidligere av hele, drepte kikhostebakterier og ga mye bivirkninger i form av smerter på stikkstedet og feber. Fra 1998 kom en ny kikhostevaksine som består av rensede deler av kikhostebakterien og gir svært lite bivirkninger
  • Poliovaksinen består av drepte poliovirus av de tre typene som kan gi sykdom hos mennesker
  • Hib-vaksinen består av deler av bakterienes sukkerkapsel (polysakkarid) bundet til proteiner. Ingen av vaksinekomponentene er levende. Etter tre vaksinedoser slik programmet angir, har barna varig beskyttelse mot Hib-infeksjon, minst 10 års beskyttelse mot stivkrampe, difteri og poliomylitt, og om lag 5-6 års beskyttelse mot kikhoste

Bivrkninger

  • Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i 1-2 døgn etter vaksinasjonen forekommer hos opptil 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksinen eller noe annet
  • Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer også hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden.
  • Kortvarig feber forekommer hos opptil 1 av 10 vaksinerte, men færre enn 1 av 100 får feber over 39 grader. I slike tilfeller må lege kontaktes, fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling

Vil du vite mer?

Vil du vite mer om difteri?

Vil du vite mer om stivkrampe?

Vil du vite mer om kikhoste?

Vil du vite mer om poliomyelitt?

Vil du vite mer om Hib-infeksjon?