Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, hemophilus, hepatitt B

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B (Dtp-IPV-Hib-Hep B). Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og gis ved 3 mnd, 5 mnd og 12 mnd alder sammen med vaksine mot pneumokokksykdom (PKV).

Sykdomsomtaler

Difteri

• Difteri (forkortet D) er en nese-halsinfeksjon som skyldes difteribakterier. Bakteriene danner giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter 2. verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952, har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet. Fortsatt forekommer difteri i deler av Europa og i andre verdensdeler.
• Vil du vite mer om difteri?

Stivkrampe

• Stivkrampe (tetanus - forkortet t) skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk.
• Vil du vite mer om stivkrampe?

Kikhoste

• Kikhoste (pertussis - forkortet p) er en langvarig (6-12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er meget smittsom - nær 100 prosent fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere. Den kan være farlig for små barn, spesielt spedbarn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall, og i sjeldne tilfeller død
• Vil du vite mer om kikhoste?

Poliomyelitt

• Poliomyelitt (forkortet - polio) er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelses symptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernebetennelse og kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer. Før vaksinen kom i 1957, var det årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil 10 prosent døde. Etter at vaksinasjon ble innført, er sykdommen under kontroll i Norge og en rekke andre land. Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykommen er fremdeles utbredt i flere land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst
• Vil du vite mer om poliomyelitt?

Hemophilus-influenza infeksjon

• Bakterien Haemophilus influenzae type b (forkortet - Hib) var den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse hos barn under 5 år i Norge før vaksinen ble tilgjengelig. Hib kan også gi andre alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjonen ble innført i 1992, er Hib-infeksjoner nærmest forsvunnet
• Vil du vite mer om Hib-infeksjon?

Hepatitt B

• Allmenn vaksinasjon mot hepatitt B i form av kombinasjonsvaksine mot difteri-stivkrampe-kikhoste-polio-Hib-hepatitt B ble innført for spedbarn født fra og med 1. november 2016.
• Hepatitt B er en leverbetennelse med hepatitt B virus (HBV). Den akutte infeksjonen er uten symptomer hos 30 prosent, 30 prosent får influensaliknende plager og 30 prosent får hepatittsymptomer. 3-5 prosent blir kroniske bærere av viruset.
• Vil du vite mer om hepatitt B?

Sekskomponentvaksinen

Det benyttes en blandings-vaksine.

• Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner, men den giftige virkningen er fjernet
• Kikhostevaksinen besto tidligere av hele, drepte kikhostebakterier og ga mye bivirkninger i form av smerter på stikkstedet og feber. Fra 1998 kom en ny kikhostevaksine som består av rensede deler av kikhostebakterien og gir svært lite bivirkninger
• Poliovaksinen består av drepte poliovirus av de tre typene som kan gi sykdom hos mennesker
• Hib-vaksinen består av deler av bakterienes sukkerkapsel (polysakkarid) bundet til proteiner. Ingen av vaksinekomponentene er levende.
• Etter tre vaksinedoser slik programmet angir, har barna varig beskyttelse mot Hib-infeksjon, minst 10 års beskyttelse mot stivkrampe, difteri og poliomylitt, og om lag 5-6 års beskyttelse mot kikhoste
• Hepatitt B-vaksinen består av hepatitt B-overflateantigen (HBsAg) som er produsert i gjærceller ved hjelp av rekombinant DNA-teknikk. Vaksinen har alumi­niumhydroksid som adjuvans. Den har ingen levende komponenter.

Bivrkninger

• Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i 1-2 døgn etter vaksinasjonen forekommer hos opptil 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksinen eller noe annet
• Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer også hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden.
• Kortvarig feber forekommer hos opptil 1 av 10 vaksinerte, men færre enn 1 av 100 får feber over 39 grader. I slike tilfeller må lege kontaktes, fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling

Vil du vite mer?

• Vil du vite mer om difteri?
• Vil du vite mer om stivkrampe?
• Vil du vite mer om kikhoste?
• Vil du vite mer om poliomyelitt?
• Vil du vite mer om Hib-infeksjon?