Nyhetsartikkel

Barneastma er overdiagnostisert

- Leger overdiagnostiserer astma, og inhalatorer blir ofte utlevert uten god grunn. Det skriver to engelske lungeleger i en lederartikkel i britiske Archives of Disease in Childhood1.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tidligere har astma uten tvil vært underdiagnostisert, men nå har pendelen svingt for langt den andre veien, skriver forfatterne av artikkelen.

Bivirkninger

Overbehandling er ugunstig, ikke bare på grunn av kostnadene som går med til å dekke inhalatorene, men også fordi medisinene har bivirkninger som oftere oppstår hos pasienter som får upassende doser. Hos personer som har astma, kan kortikosteroider (astmamedisin) gi en dramatisk forbedring av livskvalitet, og redusere risikoen for astmaanfall og tidlig død, skriver de.

Bivirkningene ved bruk av kortikosteroider er veksthemming og svekket funksjon til immuncellene i luftveiene, med påfølgende økt risiko for luftveisinfeksjoner.

Sykdommen har blitt trivialisert

Fortsatt dør barn som har astma på grunn av svikt i den grunnleggende behandlingen av sykdommen - som manglende bruk av medisiner som de virkelig har behov for.

For å diagnostisere astma korrekt, er det behov for detaljert kunnskap om normale symptomer fra luftveiene hos friske barn. Forfatterne mener at en faktor som bidrar til overbehandling, er at astmadiagnosen har blitt trivialisert, og at inhalatorer blir skrevet ut uten god grunn. Det faktum at astma er en potensielt dødelig sykdom, dersom tilstanden ikke blir behandlet riktig, blir oversett.

Ofte blir hvesing - et sentralt symptom ved astma - brukt upresist av både foreldre og helsepersonell. Det bør kreves mer objektive tester før en diagnose blir satt, mener forfatterne.

Mange vokser det av seg

Finnes det noen annen kronisk sykdom hvor barna må innta potensielt farlig, langtidsbehandling uten at man gjør noe forsøk på å dokumentere sykdommen objektivt, spør de videre.

De understreker at det er viktig å huske at mange barn vokser av seg astmasymptomene, og at medisinering ikke automatisk bør intensiveres dersom barnet ikke reagerer på behandlingen, ettersom det er en mulighet for at diagnosen i utgangspunktet var feil.

En del får unødig behandling

Jan Ivar Holme er barnelege og sitter i Astma- og Allergiforbundets legeråd. Vi spør om denne kommentaren også er relevant for norske forhold.

- Det er ikke så enkelt å svare på. Det er vist at endel av de barna som får bronkiolitter (forløper til astma) er født med dårlig lungefunksjon. 25 prosent av barn med bronkiolitt er det. 40 prosent av disse barna får senere astmasymptomer. Dette har forundret oss lenge. De følger sin egen kurve. Når disse barna kommer i fem års-alderen, så har de 80-85 prosent av sin lungefunksjon. Men at diagnosen barneastma er overdiagnosert, den er jeg med på. Barn får diagnosen både ute i allmennpraksis og ved innleggelser, mange ganger på et altfor tynt grunnlag.

At barn blir stående på kortisoninhalatorer, er ikke bra. Mange barn får utbrudd på høst og vinter og trenger medisin da, men så er de helt fine etter påske. Det har også lenge blitt sagt at 70-80 prosent på sikt blir helt bra av barneastma. Nå har en studie fra Sverige vist at mange av disse får tilbake symptomene når de blir eldre. Men det er nok riktig at endel får unødig behandling. Du øker ikke lungefunksjonen med dette. Mange barn får steroider alt for lenge, sier Holme.

Kanskje fysisk aktivitet kan brukes?

Lungene utvikler seg frem til 3-5 års alder, påpeker Holme.

- Før sa vi at barn som får astma, det er allergikere. Men slik er det ikke. Hvorfor fødes det barn med dårlig lungefunksjon? Det vet vi ikke. Kortison til astmatikere er bra, men med tiden vil man nok prøve å følge lungefunksjonen bedre. Etterhvert vil man kanskje prøve ut andre medisiner. Kanskje fysisk aktivitet kan brukes i behandlingen? Det forskes det på. Det blir sagt at lungefunksjon ikke kan trenes opp, men jeg er ikke 100 prosent sikker på det. Noen av toppløperne i langrenn har ned mot 70 prosent i lungefunksjon, de henger ikke etter for det, sier Holme.

Et viktig budskap er at småbarn ikke skal bli stående på steroid inhalasjonsmedisin for lenge.

- Foreldre kan være fortvilet fordi barna hoster og surkler hele natten, og de skal på jobb, men det gjør ikke noe at de hoster litt. Det er også viktig å få sanert nesa, men barn skal ikke stå for lenge på medisin. Ved rått fuktig vær får de oftere infeksjoner, da kan medisin være riktig. Men ikke hele året, sier Holme.

Ingen oversikt over medisinforbruk

I Norge brukes ofte tredemølletester for å teste barns lungefunksjon.

- For noen år siden spurte jeg en av forfatterne bak dette leserbrevet i BMJ, om de ikke bruker tredemølletester i England. Det gjorde de ikke. De sa at alvorligheten av astma ble målt etter hvor mye medisin de ga. Vi synes derimot at løpetester er viktige for å anslå alvorlighetsgraden av astma, sier Holme.

Selv om barnelegene skriver ut skjema med oversikt over hvor mye medisin barna bør bruke, blir ikke dette alltid fulgt.

- Det er velkjent at vi skriver ut medisiner, og så blir det ikke brukt. Vi vet ikke hvor mye medisin hver enkelt bruker. Det hender ofte at medisinskjemaet vi har skrevet ut, ligger igjen på venterommet. Mange bruker ikke medisiner fordi de tenker at det er farlig. Det er kjempeviktig å kontrollere barn som det skrives ut medisin til. Hos småbarn gjør jeg det selv etter to måneder, men det bør minst gjøres hver sjette måned, sier Holme.

Kilder

Referanser

  1. Bush A, Fleming L. Is asthma overdiagnosed?. Arch Dis Child 2016. adc.bmj.com