Informasjon

Barnehage for de aller minste

Temaside om Korona

Tilknytningsstrategier

Smith forteller at moderne tilknytningsteori er basert på antakelsen om at barnets tilknytning er utviklet som et evolusjonært tilpasset atferdssystem. Et mobilt barn i jeger- og sankesamfunnet som kom på avveie fra sine omsorgspersoner, ble et lett bytte for rovdyr. Sannsynligvis ville barn som hadde en innebygget tendens til å holde seg seg nær omsorgspersonene, ha større sjanse for å overleve.

- Dette er et synspunkt som er helt i overensstemmelse med Darwins synspunkter, sier han.

I utviklingspsykologien snakker man om ulike former for tilknytning: Trygg, utrygg-unnvikende, utrygg-ambivalent og desorganisert.

Trygg tilknytning betyr at barnet har en tilknytningsperson som fungerer som en sikker base og trygg havn for barnet, en som det kan utforske ut ifra og en som det kan søke trøst eller kos hos mange ganger i løpet av en dag. Skal tilknytningen bli trygg, er det viktig at barnet får sensitiv og vedvarende omsorg fra en eller noen få personer.

Barn som er utrygge og unnvikende, vil utvikle en strategi der de minimaliserer følelsene sine. De vet at de lettest oppnår mest ved å være tilbakeholdene.

Barn som er utrygge og ambivalente, søker ofte nærhet og trøst, men har samtidig en motstand mot nærhet og kontakt. De vil ofte dramatisere følelsene sine – de vet at de oppnår mest ved for eksempel å gråte veldig mye i bestemte situasjoner. Dette er gjerne knyttet til foreldrenes inkonsistente form for omsorgsutøvelse.

Den desorganiserte formen for tilknytning handler om at barnet ikke har noen strategi. Grunnen kan være at barnet ofte opplever at foreldrene i sin omsorgsutøvelse virker skremmende eller blir skremt av barnets omsorgsbehov. Desorganiserte barn viser et sammenbrudd i tilknytningsatferden når de blir oppbrakte. Senere, i førskolealderen, vil de ofte bli kontrollerende overfor foreldrene.

Forrige side Neste side