Nyhetsartikkel

Bekymret for barnets språkutvikling?

Å følge et barn som lærer å snakke, er spennende.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Men språkutviklingen er også noe mange foreldre bekymrer seg for. Hva kan du forvente av barnet og hvordan kan du selv hjelpe til med språket?

Barn utvikler seg ulikt og i rykk og napp. Det finnes ingen fasit på hva som er normalt, og barn som venter lenge med å snakke kan hente inn de andre på et blunk.

Det er fascinerende og morsomt å følge med på et barn som begynner å snakke og lærer språk, men hvis ordene lar vente på seg, er det likevel mange foreldre som blir bekymret.

Les også: Tale og språkforstyrrelser hos barn

Den amerikanske organisasjonen American Speech-Language-Hearing Association (ASHA) har utarbeidet en guide som kan brukes som en rettesnor for hva man kan forvente av barn i ulike aldre. På sine hjemmesider gir de også tips til hva du som voksen kan gjøre for å hjelpe barnet språklig.

NHI.no vil i en serie artikler fortelle om hva ASHA mener barn bør mestre, og hva foreldre selv kan bidra med på ulike utviklinsnivå hos barnet. I denne artikkelen handler det om barn fra to til tre år.

Les også de andre artiklene om språk og barn:

Fra ett og to år

Fra tre til fire år

Fra fire til fem år

Hva bør barnet forstå?

Når barnet er mellom to og tre år:

  • Forstå meningen og betydningen av opp-ned, gå-stopp, liten-stor, inn og ut.
  • Forstå betydningen av en kommando som: Hent boka og legg den på bordet.
  • Høre på historier som varer en stund.

Språk:

  • Barnet setter ord på ting det omgir seg med.
  • Bruker to til tre ord for å forklare og spørre om ting.
  • Bruker lyder som k, g, f, t, d, og n.
  • Barnets nærmeste forstår for det meste hva barnet mener når det snakker.

Hva kan du som forelder gjøre for å hjelpe?

  • Bruk klar og enkel tale som er lett å imitere.
  • Vis barnet at du er interessert i hva hun sier ved å repeterer det. Eksempel: Hvis barnet sier: "Fin blomster", kan du si: "Ja, dette er en fin blomster. Blomsten er rød, og den lukter godt. Vil du lukte på blomsten?"
  • La barnet vite at det hun sier er viktig ved å be om at hun repeterer det. For eksempel: "Jeg vet du vil ha en fargeblyant, kan du fortelle hvilken fargeblyant du vil ha?"
  • Introduser nye ord ved å lese bøker som har enkle setninger.
  • Sett navn på ting og beskriv bildene på hver side i boken. Introduser synonymer for kjente ord, for eksempel mamma/dame/voksen og bruk disse nye ordene i setninger for å hjelpe barnet til å lære dem i en sammenheng.
  • Se på familiebilder og fortell hva og hvem dere ser. Forklar hva som skjer på bildene: "Her svømmer Petter i bassenget."
  • Skriv enkle ord under bildet, som "Petter kan svømme" og "Gratulerer med dagen, pappa". Barnet vil etter hvert forstå at det er en sammenheng mellom talespråk og ord på papiret.
  • Spør barnet på en måte som krever at det svarer mer enn ja eller nei. I stedet for å spørre: "Vil du ha melk?" "Vil du ha vann?" Kan du spørre: "Vil du ha et glass vann eller et glass melk?"
  • Syng sanger, lek fingerleker og fortell historier og rim. Dette introduserer barnet for rytmer og lyd.
  • Å leke en ja-nei-lek kan bidra til å styrke språket til barnet: Er du en gutt? Er dette en zebra? Er navnet ditt Petter?

Vil du vite mer?