Nyhetsartikkel

Bekymret for barnets språkutvikling?

Å følge et barn som lærer å snakke, er spennende.

[imported]

Men språkutviklingen er også noe mange foreldre bekymrer seg for. Hva kan du forvente av barnet og hvordan kan du selv hjelpe til med språket?

Barn utvikler seg ulikt og i rykk og napp. Det finnes ingen fasit på hva som er normalt, og barn som venter lenge med å snakke kan hente inn de andre på et blunk.

Det er fascinerende og morsomt å følge med på et barn som begynner å snakke og lærer språk, men hvis ordene lar vente på seg, er det likevel mange foreldre som blir bekymret.

Les også: Tale og språkforstyrrelser hos barn

Den amerikanske organisasjonen American Speech-Language-Hearing Association (ASHA) har utarbeidet en guide som kan brukes som en rettesnor for hva man kan forvente av barn i ulike aldre. På sine hjemmesider gir de også tips til hva du som voksen kan gjøre for å hjelpe barnet språklig.

NHI.no vil i en serie artikler fortelle om hva ASHA mener barn bør mestre, og hva foreldre selv kan bidra med på ulike utviklinsnivå hos barnet. I denne artikkelen handler det om barn fra to til tre år.

Les også de andre artiklene om språk og barn:

Fra ett og to år

Fra tre til fire år

Fra fire til fem år

Hva bør barnet forstå?

Når barnet er mellom to og tre år:

  • Forstå meningen og betydningen av opp-ned, gå-stopp, liten-stor, inn og ut.
  • Forstå betydningen av en kommando som: Hent boka og legg den på bordet.
  • Høre på historier som varer en stund.

Språk:

  • Barnet setter ord på ting det omgir seg med.
  • Bruker to til tre ord for å forklare og spørre om ting.
  • Bruker lyder som k, g, f, t, d, og n.
  • Barnets nærmeste forstår for det meste hva barnet mener når det snakker.

Hva kan du som forelder gjøre for å hjelpe?

  • Bruk klar og enkel tale som er lett å imitere.
  • Vis barnet at du er interessert i hva hun sier ved å repeterer det. Eksempel: Hvis barnet sier: "Fin blomster", kan du si: "Ja, dette er en fin blomster. Blomsten er rød, og den lukter godt. Vil du lukte på blomsten?"
  • La barnet vite at det hun sier er viktig ved å be om at hun repeterer det. For eksempel: "Jeg vet du vil ha en fargeblyant, kan du fortelle hvilken fargeblyant du vil ha?"
  • Introduser nye ord ved å lese bøker som har enkle setninger.
  • Sett navn på ting og beskriv bildene på hver side i boken. Introduser synonymer for kjente ord, for eksempel mamma/dame/voksen og bruk disse nye ordene i setninger for å hjelpe barnet til å lære dem i en sammenheng.
  • Se på familiebilder og fortell hva og hvem dere ser. Forklar hva som skjer på bildene: "Her svømmer Petter i bassenget."
  • Skriv enkle ord under bildet, som "Petter kan svømme" og "Gratulerer med dagen, pappa". Barnet vil etter hvert forstå at det er en sammenheng mellom talespråk og ord på papiret.
  • Spør barnet på en måte som krever at det svarer mer enn ja eller nei. I stedet for å spørre: "Vil du ha melk?" "Vil du ha vann?" Kan du spørre: "Vil du ha et glass vann eller et glass melk?"
  • Syng sanger, lek fingerleker og fortell historier og rim. Dette introduserer barnet for rytmer og lyd.
  • Å leke en ja-nei-lek kan bidra til å styrke språket til barnet: Er du en gutt? Er dette en zebra? Er navnet ditt Petter?

Vil du vite mer?