Nyhetsartikkel

Dette er dyskalkuli

For enkelte kan alt som har med tall å gjøre, bli til tull. Trolig har mange dyskalkuli uten at de vet det selv.

Hopp til innhold

Trolig er det like mange som har dyskalkuli, som dysleksi: 5 til 10 prosent av befolkningen. Dette er vedvarende vansker i matematikkfaget, som ikke går over, men som kan håndteres med tilpasset opplæring.

- En person med dyskalkuli har klare avvik mellom prestasjoner i matematikkfaget og prestasjoner i andre fag og særlig skriftlige fag. En person med dyskalkuli kan godt håndtere andre skolefag veldig godt, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Mange kan selvsagt ha problemer med matematikk uten at det er dyskalkuli. Matematikkvansker kan også være generelle utfordringer i matematikkfaget, kanskje er det elever som ikke får nok utbytte av undervisningen i perioder. En person med dyskalkuli har derimot en spesifikk matematikkvanske. En del bruker begrepene spesifikke matematikkvansker og dyskalkuli om hverandre. Enkelte miljøer mener dyskalkuli har strengere kriterier og en grunnleggende nevrologisk/nevrobiologisk årsak (i tillegg til at dårlig opplæring og psykiske vansker må være utelukket som årsak).

- Dette er det området i spesialpedagogikken vi vet minst om, altså det å ha store problemer med matematikk, uten at det kan knyttes til intelligens. Det er viktig å understreke at matteangst og dårlige mattekunnskaper er noe annet, sier Solem.

En person med dyskalkuli vil ha problemer med å forholde seg til mengde, antall, mål og grunnleggende matematikkforståelse, problemer med regnearter og form og geometri.

Solem mener mange kan få bedre matteforståelse om opplæringen blir mer praktisk, også de med spesifikke og vedvarende vansker.

Hun forteller at mange får diagnosen veldig seint, blant annet fordi det ikke finnes noen standardiserte verktøy for å avdekke dyskalkuli i tillegg til at det er altfor lite kompetanse på dette i skoleverket. Dermed er dyskalkuli en underdiagnostisert vanske der få får tilstrekkelig med hjelp.

Tabu og nederlag

mattematikk, matte, dyskalkuli

Selv om ikke alle som har vansker med matte, har dyskalkuli, er det mange som har dyskalkuli som ikke vet det selv.

- Dette kan for enkelte bli svært alvorlig. Man får hverken studiekompetanse eller fagbrev uten å bestå i mattefaget, sier Solem. Hun sier at det å ha problemer med matte er forbundet med skam. Det kan være en tung bør å bære på unge skuldre.

- Matematikk er nært knyttet til intelligens, og dyskalkuli rokker ved selve kjernen av oppfatningen av å være intelligent. Vi er kommet langt med kunnskap om dysleksi, men matematikk og dyskalkuli er mer tabubelagt, sier hun. Det er også et fag som har høy prestisje i samfunnet. For de som ikke mestrer faget, er det naturlig å prøve å unngå det - for å unngå nederlag og å føle på egen utilstrekkelighet. Dermed blir det en ond sirkel, og de negative følelsene knyttet til vanskene er en av de tingene det er viktig å jobbe med.

- Mange av de som har spesifikke vansker med matematikk, føler på nederlag hver eneste dag, fordi de trenger kunnskapen hele tiden og blir påminnet daglig at de er ”dårlige”. Når du skal få igjen veksel i butikken, når du deler en restaurantregning med gode venner, når du snekrer og når du baker. Dyskalkuli blir derfor et stort hverdagsproblem. Særlig gjelder dette privatøkonomi. Vi har programmer som Luksusfellen og hører om folk som pådrar seg høye forbrukslån og ikke engang åpner brevene de får i posten. Dette er situasjoner folk med dyskalkuli fort kan komme i, sier Solem, og understreker at det er den psykiske tilleggsbelastningen som blir stor.

- Å ha spesifikke vansker som dyskalkuli handler om helt andre ting enn å være uforsvarlig eller mindre begavet, sier hun.