Farlig stress hos barn

I en konferanse (symposium) som ble avholdt i juni 2014 av den amerikanske barnelegeforeningen, diskuterte de hvordan problemer og utfordringer tidlig i livet kan påvirke helsen og utviklingen på lang sikt, og hva som kan gjøres for å forebygge dette. En oppsummering av dette ble forhåndspublisert på nett i JAMA i slutten av juli 2014.

I artikkelen viser de til at barn som vokser opp med skadelig og vedvarende stress, opplever at dette har en betydelig innvirkning på dem. Blant annet har det en innvirkning på læringsevnen i skolen. Å beskytte barn mot denne typen uheldig stress, kan gi dem en bedre psykisk helse på lang sikt.

Les også: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep

Henger etter utviklingsmessig

En av deltagerne beskrev effekten slik: Hjernen påvirkes av både gener og opplevelser. Under utviklingen vil nevrologiske kretser som brukes ofte, styrkes, mens de som ikke brukes ofte, blir dårlig utviklet. Disse kretsene støtter funksjoner på høyere nivå, inkludert hukommelse, språk, og regulering av følelser og atferd. Gjentatte negative opplevelser som fysisk eller seksuelt misbruk, omsorgssvikt og feilernæring, øker sjansen for at et barn vil henge etter utviklingsmessig, og få behov for spesialundervisning.

Det har lenge vært kjent at det går dårligere med de som har hatt en vanskelig barndom. Studier viser at noe av årsaken er at kronisk rendyrket stress øker betennelsesreaksjoner (inflammasjon), noe som bidrar til høyere risiko for hjerte- og karsykdom, og andre fysiske plager.

Får ikke lindret stress

Forfatterne påpeker at stress i seg selv er en del av livet, og ikke nødvendigvis farlig. Normale reaksjoner på stress frigjør adrenalin og andre hormoner. Ved normale omstendigheter vil et barn få støtte fra foreldrene eller en annen voksen, noe som kan lindre stresset. I situasjoner der barnet ikke får slik støtte, blir barnet værende i en situasjon med konstant forhøyet stressnivå - skadelig stress.

Det er også nødvendig å støtte foreldrene i slike situasjoner. Ofte strever foreldrene selv med for eksempel psykisk sykdom, fattigdom, eller at de selv har hatt en vanskelig barndom.

Les også: Barnehage hjelper når mor er deprimert

Leseprosjekt

Helsepersonell, for eksempel helsesøstre, spiller en viktig rolle når det gjelder tidlig inngripen og hjelp. De kan oppdage tidlige tegn på at noe er galt, og de kan støtte og oppmuntre foreldre som trenger det. I tillegg kan de ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet når det er nødvendig.

Forskning viser at når foreldre engasjerer seg i tidlig skolegang, vil barnet få bedre skoleresultater, enn en god skole alene kan gi. Et av de mange ulike programmene det vises til i artikkelen, er et prosjekt som gir gode råd om å lese for barna sine. På denne måten lærer barna også mer om verden rundt dem.

Nyttig for barnet og for samfunnet

Det vises også til at barn som ikke har en god start på skolegangen, har 25 prosent høyere sannsynlighet for å slutte på skolen for tidlig. De har også 40 prosent høyere sannsynlighet for å få barn mens de selv fortsatt er tenåringer, og 50 prosent høyere sannsynlighet for å få behov for spesiell oppfølging i skolen. De har også 70 prosent høyere sannsynlighet for å bli involvert i voldskriminalitet.

Å gripe inn i et barns liv tidlig, og forebygge slike hendelser, vil derfor være nyttig for både barnet og samfunnet.

Les også: Omsorgssvikt og barnemishandling - underrapportert og underdiagnostisert.

Avslutningsvis skriver JAMA at den amerikanske barnelegeforeningen nå lanserer et nytt senter som skal se på nettopp de områdene som er omtalt i denne artikkelen. I Norge har vi ulike senter som jobber spesielt med slike utfordringer, deriblant Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og Barns Beste.

Les også: For Barns Beste