Fars betydning for barnets utvikling

I en klinisk rapport som ble forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Pediatrics i juni 2016¹, har forfatterne sett på hvordan far, eller en farsfigur, innvirker på barns helse.

Rapporten er amerikansk, men også i Norge har det vært en utvikling gjennom de senere år der far har fått en helt annen rolle enn det som for noen tiår siden var normen. Større deler av foreldrepermisjonen er øremerket far, og flere familier velger andre løsninger enn det som tidligere var de mer tradisjonelle valgene.

Kan defineres bredt

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Flere studier har rapportert at fars rolle i barnets utvikling og helse er unik, og den skiller seg fra de effektene mor har på barnets helse. Særlig viser dette seg ved tema som kosthold og ernæring, trening, lek og barneoppdragelse (knyttet til for eksempel lesing og disiplin). Barrierer for involvering i barnets helse kan være ubeleilig arbeidstid, arbeidsforhold, kvaliteten på forholdet til mor og tilfeller der mor ikke slipper far til, og mangel på selvtillit som forelder. Mye av dette kan påvirke både mor og far, men dette er vanligere barrierer for far.

Definisjonen av hvem som er far, må ta hensyn til mangfoldet av de ulike farsrollene som finnes. De fleste barn har en far, enten han lever sammen med dem, eller ikke. Noen barn bor kun med far, og noen barn har to foreldre som begge er fedre. Barn i en bonusfamilie kan ha både en biologisk far som bor et annet sted, og en stefar. Noen homofile menn og lesbiske kvinner har dannet familier med tre eller fire voksne i foreldreroller. Noen barn har ikke en farsfigur som er involvert i oppdragelsen. En farsfigur kan defineres bredt som den mannen eller de mennene som er mest involvert i omsorgen og oppdragelsen til et barn, uavhengig av bosituasjon og biologisk slektskap. Det kan være biologisk far, fosterfar, adoptivfar, stefar eller bestefar.