Feildiagnostiserer barn

Den vanligste feilen var virussykdommer som feilaktig ble diagnostisert som bakteriell infeksjon og unødvendig behandlet med antibiotika. Deretter fulgte feildiagnoser som gjaldt bivirkninger av medisiner, psykiske sykdommer og blindtarmbetennelse.

Dette ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i juni 2010 i Pediatrics, tidsskriftet til den amerikanske barnelegeforeningen¹.

Les også vår artikkel "Hvorfor gjør leger feil".

Årsaken til feil lå hos både lege og foreldre

Forfatterne av studien hadde gjennomført en spørreundersøkelse, hvor de fikk svar fra 726 barneleger. 54 prosent svarte at de satte feil diagnose en til to ganger i måneden. Blant barneleger under utdanning var denne andelen større, her svarte hele 77 prosent at de gjorde slike feil månedlig. 45 prosent av deltagerne i studien oppga at de minst en eller to ganger per år, stilte en feil diagnose som var til skade for pasienten.

Forskerne hadde ikke spurt om rekkevidden av skaden, og hadde dermed ikke mulighet til å angi hvor alvorlig skaden var. Tidligere forskning har vist at 32 prosent av klager på feilbehandling av barn, skyldes feil diagnose.

Vanlige feilkilder som barnelegene selv oppga, er: mangelfull uthenting av informasjon fra pasientens sykehistorie, for dårlig oppdatering på tidligere sykehistorier og ufullstendig fysisk undersøkelse. Andre årsaker til at slike feil oppsto, var at foreldrene ikke søkte hjelp i tide, at unormale labtester ikke ble fulgt opp, eller at foreldrene ignorerte anbefalinger om oppfølging av barnet.

Umulig å si noe om forekomsten i Norge

I følge Thor Willy Ruud Hansen, som er leder for den norske Barnelegeforeningen, finnes det ikke norske undersøkelser på dette området. Dermed er det ikke mulig å si noe om hvor vanlig feildiagnosering er i Norge.

- Når det gjelder å skille mellom virale og bakterielle infeksjoner har det mest å gjøre med at vi ikke har perfekte lab-metoder for å skille det ene fra det andre. Dette er likt for barn og voksne. Men generelt er selvfølgelig infeksjoner hyppigere hos barn, sier Ruud Hansen.

Les også redaktørens kommentarartikkel om feildiagnostikk - og hvorfor dette ikke kan unngås.

Mer tid og bedre verktøy kan hjelpe

For å redusere feildiagnoser mente legene som ble spurt, at tettere oppfølging av pasientene, bedre samarbeid mellom de ulike aktørene innen helsetjenesten, mer tid med pasienten, bedre tilgang til informasjon via elektroniske journaler, og beslutningsstøtteverktøy, kunne være gode hjelpemidler.

Foreldre som føler seg usikre på barnets diagnose, oppfordres til å be om mer informasjon, og eventuelt en fornyet vurdering.

Forskerne understreker at det er behov for mer forskning på dette området. Det er også viktig å merke seg at barneleger ikke nødvendigvis skiller seg fra andre deler av legestanden, men at det i denne studien kun er barneleger som har deltatt.

Les også: De feilbarlige legene. Dette er et intervju med professor og leder av Senter for medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk om hvordan leger opplever det å gjøre feil.

Vil du vite mer?

• Informasjon gir styrke
• Prøver og tester er ikke perfekte
• Hvordan stiller legen diagnoser?
• Når bør du klage?